14. november 2008

Nøyaktig alder kan spore olje og gass i nord

Forskere jakter på den nøyaktige alderen på sedimentene som er avsatt langs kanten av Barentshavet nordvest for Svalbard de siste tre millioner år. Kunnskapen er nødvendig for å finne, forvalte og utvinne olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen i nord.

Arctic ChronologyNGU-forsker Karl Fabian (t.v.) står klar med tapen for å markere områder i kjernen som egner seg best til å ta ut prøver til paleomagnetiske målinger. Prosjektleder Jochen Knies til høyre. Alle foto: Kari Grøsfjeld

Arctic ChronologyKartet viser hvor nøkkel-borehullene (911/910) på Yermakplatået ligger. Pilene viser sirkulasjonen av havstrømmene i overflaten. De røde pilene er varme strømmer, mens de hvite og svarte er kalde strømmer. Klikk på bildet for stor versjon.Allerede innsamlet materialet, som borkjerner og seismikk, blir undersøkt og gransket ved hjelp av nye metoder.

Arbeidet har fått navnet "Arctic Chronology Project" og skjer i et nyetablert samarbeid mellom oljeindustrien, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT).

Lagret i Bremen

To beskjedne borkjerner fra Yermakplatået nordvest for Svalbard kan inneholde den viktige informasjonen som både oljeindustrien og klimaforskere er ute etter. Kjernene har ligget lagret ved Universitetet i Bremen de siste 15 årene – og det er prøver herfra forskerne nå skal granske.

For vel tre millioner år siden hadde Arctic ChronologyFlere prøver er tidligere tatt ut i kjernen. De etterlatte hullene er fylt igjen med isopor slik at materiale ikke skal sige inn i tomrommet. Sedimentet består stort sett av finkornet leirholdig materiale. Når man tygger på det knaser det mellom tennene. Det kan være mikrofossiler.de landbaserte isbreene begrenset utbredelse, før de igjen bredde seg utover et langt større areal. I løpet av de siste cirka 2,7 millioner år ble sedimenter erodert og avsatt av dynamiske isstrømmer i kalde istidsperioder, avbrutt av perioder med innstrømmende varmt Atlanterhavsvann.

Det nye samarbeidsprosjektet skal bidra til å etablere en nøyaktig ramme for den geologiske lagrekkefølgen på sokkelen i Barentshavsregionen gjennom disse siste tre millioner år.Arctic chronologyPlastkubene er nummerert, klare til å fylles med sediment. Det er viktig å markere sedimentets orientering inne i plasthylsene for å kunne utføre magnetiske målinger.

Midt i strømmen

Forskerne skal undersøke klimaendringer gjennom tid, og spore opp perioder med ekstreme istidsforhold og mellomistider i varme perioder. De to kjernenes plassering i strømningsløpet til den nordatlantiske strømmen, gjør det mulig å registrere endringer i strømmen over tid. Særlig den globale varmefasen for rundt tre millioner år siden vil bli grundig undersøkt.

Mikrofossiler og paleomagnetisme er redskapene som skal gi sikrereArctic ChronologyDet kreves en god håndverker for å skjære til en kube av tørt sediment for geomagnetiske målinger. alder på avsetningene. Mange arter døde ut, eller endret form og oppbygning, for å tilpasse seg klimaet i denne tidsepoken. Siste opptreden av en art kan dermed knyttes til et bestemt tidspunkt.

Samtidig kan sammensetningen av arter som arktiske dinoflagellater og foraminiferer påvise varme/kalde havstrømmer, produktivitet, havis og ferskvannsutstrømning.

Oljefinansiert

Arctic ChronologyProsjektmedarbeiderne i arbeid på sedimentlaben ved Institutt for geologi ved Universitetet i Bremen. Katrine Husum tar ut prøver for mikrofossiler, mens Jochen Knies taster inn prøvenivåene. Karl Fabian (i bakgrunnen) er opptatt med prøver til paleomagnetiske målinger.Prosjektet skal i tillegg ta i bruk seismiske data for blant annet å sammenlikne den geologiske lagdelingen på Yermakplatået og det sørvestlige Barentshavet.

"Arctic Chronology Project" er hovedsakelig finansiert av oljeindustrien, og ledes av Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse i et samarbeid med Det norske oljeselskap, StatoilHydro, BG Norge og Universitetet i Tromsø.