Møre og Romsdal har muligheter til å hente ut dyp geotermisk energi, spesielt til havs og nær kysten. Det framgår av en ny NGU-rapport, der potensialet til den rene og fornybare energikilden er vurdert.
Dyp geotermisk energi er lagret i jordskorpen i form av varme. Den viktigste kilden til geotermisk energi er jordas indre varme. På steder med vulkansk aktivitet kan varmen strømme opp mot overflaten med magma. En ekstra kilde til varmeutvikling er nedbryting av naturlige radioaktive elementer i bergartene.
Fem kilometers dyp
- I Norge er dyp geotermisk energi foreløpig lite utbredt som energikilde. Problemet er at man må bore dypt, og at det ennå er risikabelt for private investorer. Det første pilotprosjektet med dyp energi bør ha statlig støtte, slik tilfellet har vært i de fleste europeiske land, mener mannen bak den nye rapporten, forsker Yuriy Maystrenko ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
- På fem kilometers dyp nede i jordskorpa kan man finne temperaturer som er høye nok til oppvarming eller kraftproduksjon. I tillegg kan dype geotermiske brønner brukes som varmelagring ved overskuddsvarmeproduksjon fra andre kilder, for eksempel om sommeren når energiforbruket synker betydelig, sier han.
Bærekraftig energiomstilling
Maystrenko påpeker at en slik energikilde, gjennom videre forskning og investeringer, kan støtte opp under Norges arbeid med en bærekraftig energiomstilling, og at Møre og Romsdal fylke kan bidra til det.
- Denne alternative, væruavhengige energikilden er spesielt viktig når strømprisene er høye, sier han.
- Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk i mai 2022 en treårig samarbeidsavtale om kartlegging av geologiske ressurser i fylket.
- Avtalen omfattet undersøkelser av mineralpotensialet for jern, titan, vanadium og andre mineralske ressurser, vurdering av muligheter for geotermisk energi og eksportrettet pukkproduksjon, kartlegging av geologisk arv for blant annet reiselivet, samt geokjemiske undersøkelser. Geofysiske målinger fra helikopter startet allerede sommeren 2022.
- Avtalen har en samlet verdi på 15 millioner kroner, hvor utgiftene er fordelt med 7,5 millioner kroner på hver part.
Studien er gjort for Møre og Romsdal fylkeskommune som et ledd i et treårig prosjekt med å kartlegge geologiske ressurser i fylket.
- Resultatene indikerer at temperaturen øker fra innlandet, og ut mot kysten og havet. På fem kilometers dyp på fastlandet når temperaturen 124 grader C. Det er temperaturer som er mer egnet for oppvarming enn for kraftproduksjon. I havet utenfor kysten når temperaturen 155 grader C på fem kilometers dyp, noe som er tilstrekkelig for å generere elektrisitet.
Noen usikkerhetsmomenter
- Vi har brukt numeriske 3D-modeller, analysert en rekke geologiske og geofysiske datasett, og koblet funnene opp mot målinger av temperaturer nedover i dypet, sier Maystrenko.
Han understreker at selv om prosjektets funn er oppmuntrende, gjenstår det fortsatt noen usikkerhetsmomenter:
- Vi har begrensede dypboringsdata på land og trenger mer utforskning her med en mer detaljert forklaring på den geologiske strukturen i området. Det kan også være nødvendig med ytterligere studier av hvordan grunnvannet beveger seg. Det har gjerne betydning for varmeproduksjonen i dypet. I tillegg kan vi forbedre modellene som forutsier temperaturene i jordskorpa, påpeker Maystrenko.
Viktige kart for planlegging
- Hva kan kartleggingen brukes til?
- Kartene er viktige fordi de gir et solid grunnlag for planlegging av en generell utforming av dype geotermiske systemer. Energibransjen gjør en førstehånds vurdering av de geotermiske mulighetene og kan dermed ha direkte nytte av dype temperaturkart, understreker Yuriy Maystrenko.
- I tillegg kan olje- og gassindustrien bruke disse kartene offshore, hvor temperatur spiller en viktig rolle i modningen av hydrokarboner. Informasjon om temperaturer i berggrunnen er også viktig i gruvedrift på store dyp eller ved tunelldriving i dypet. Generelt sett brukes temperaturkart også i klimaforskning, sier NGU-forskeren.
PS.: Et annet faktum, som også er beskrevet i rapporten, er de sterke grunnvannsstrømmene i områdene ved Åknes og Raudsand. Her renner grunnvannet nærmest som underjordiske elver på 200-300 meters dyp. Under geofysiske undersøkelser av brønner hørte forskerne lyden av det rennende vannet ved Raudsand mens de sto på overflaten. Flere fjellbrønner med god kapasitet er boret i området.
NGU REPORT 2025.013: «Deep geothermal potential of Møre og Romsdal»
Les mer
NGU-forsker Odleiv Olesen ble intervjuet om potensialet for jordvarme i Møre og Romsdal av NRK.
