15. august 2018

Morten Smelror: - Vi har levert


MOT NORD: Det første året etter sin exit som direktør, skal Morten Smelror ferdigstille prosjekt i Arktis og Barentshavet. Her er han på Svalbard. Foto: Berit Løkken
- Aldri har NGU stått sterkere enn i dag. Vi har levert! sier Morten Smelror i dette avskjedsintervjuet. I august gikk han av som toppsjef ved NGU. May Britt Myhr har overtatt direktørkontoret på Østmarkneset i Trondheim.

Morten Smelror (60) har vært administrerende direktør ved NGU siden 2006. I tillegg til å forlate lederjobben, sier han nå også fra seg styreoppgaver og verv.

- Perioden har vært svært produktiv, sier Smelror. Malvikingen med kone og to voksne barn går nå over i en ren forskerstilling og er innvilget ett års forskerpermisjon.

Ser mot nord

- Det første året vil gå med til å ferdigstille prosjekt i Barentshavet og Arktis. Jeg er gjesteredaktør for et spesialnummer av Journal of Geodynamics om Arktis og medredaktør på et russisk tektonostratigrafisk atlas, forteller Smelror, som ikke ser ut til å få for lite å gjøre framover:

- Jeg har også takket ja til å være medredaktør for bokutgivelsen “The Changing Role of Geological Surveys”. På forskningsfronten er jeg i gang med biostratigrafiske analyser av Tor-krateret, et nyoppdaget meteorittkrater i Barentshavet. Det står samtidig igjen en del arbeid med borekjerner fra Andøya, som jeg har arbeidet med..

Alle som kjenner Morten Smelror, vet også at han er en dyktig formidler. Han har en rekke populærvitenskapelige arbeider bak seg, i tillegg til at han jevnt og trutt poster naturbilder både på Instagram og Facebook.

Paleontologen med doktorgrad fra Universitetet i Oslo har hatt ulike lederjobber i 27 år. Samtidig er Morten Smelror opptatt av formidling. Her er han i aksjon med fotoapparatet. Bildene blir gjerne postet på Instagram og Facebook. Foto: Berit Løkken

Økt aktivitet

- Hvordan er det å forlate stillingen som administrerende direktør etter så mange år?

- Det føles helt riktig og greit. Det har vært et privilegium å få lede NGU gjennom 12 år, og det er bra med et lederskifte nå. En ny leder bringer inn andre tanker, ideer og erfaringer som er bra å ta med seg når NGU skal utvikle seg videre. NGU er en solid organisasjon, med mange dyktige medarbeidere og kompetente ledere. Vi har et viktig samfunnsoppdrag, og jeg er trygg på at NGU vil utvikles videre som en sentral og etterspurt etat.

- Hva er det viktigste NGU har fått utrettet i din sjefsperiode?

- Det har vært en betydelig økt aktivitet innen regional geofysisk, geokjemisk og maringeologisk kartlegging. Helt i starten av min periode fikk vi også økte bevilgninger til skredfarekartlegging. Prosjektene Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) og Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) ga et nødvendig løft for geofysisk og geokjemisk kartlegging, og kartlegging av mineralressurser. Dessverre ble programmet kuttet før det ble ferdigstilt.

Morten mener også at det sterke fokuset på forskning ved NGU både har vært med på løfte organisasjonen, og bidratt til å sikre høy faglig kvalitet i forvaltningsoppgavene.

Gode skussmål

- Vi fikk gjennomgående gode skussmål i Norges Forskningsråds Geofagevaluering i 2011. Det var svært hyggelig å lese at "NGU is widely recognized as one of the leading geological surveys in the world, along with the USGS and the British Geological Survey (BGS)". Da det Svenske Vitenskapsakademiet for tre år siden laget en sammenstilling av andel forskningsartikler publisert av nordiske geologiske undersøkelsene som er blant verdens ti prosent mest siterte, kom det fram at NGU lå helt på topp, og godt foran gjennomsnittet av forskningsinstitusjonene. Sånt blir jeg stolt av, sier Morten.

- Det er samtidig gjort mye bra faglig arbeid med våre forvaltningsoppgaver, undrestreker han.

 - Like viktig som at NGU har utviklet seg til å bli en faglig ledende institusjon, er det at vi har etablert gode faglige samarbeidsrelasjoner med en rekke institusjoner, blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat, Kartverket, Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Norsk Romsenter, NORUT og universitetene. Det nyopprettede senteret for satellittovervåkning her på NGU, som er etablert i samarbeid med NVE og Norsk Romsenter, er et godt eksempel på dette. Eksternt har jeg fått mange fine tilbakemeldinger på at NGU er blitt en god og solid samarbeidsparter, både nasjonalt og internasjonalt.

Tunge oppsigelser

- Hva er det viktigste du ikke har fått utrettet i disse 12 årene?

- En hel del. Det er svært uheldig at vi ikke har fått gehør for fullføring MINN og MINS. Selv om vi har økt budsjettrammene betydelig, er basisbevilgningene redusert. Vi har ikke fått mer midler til grunnleggende kartlegging innen berggrunns- og kvartærgeologi, og vi har ikke fått på plass et nytt kystfartøy til erstatning for FF «Seisma». 

- Hva er ditt største nederlag som sjef ved NGU?

- Det var tungt å si opp ansatte som følge av det helt uventede budsjettkuttet i 2016. Det var et tilbakeslag å oppleve 15 prosent  kutt i bevilgningene fra Nærings- og fiskeridepartementet da arbeidet i MINN OG MINS ble stanset.

Han understreker at kuttene og de påfølgende prosessene har vært en stor belastning for de berørte og for mange andre ansatte ved NGU, og at det også har vært ei tung tid for han personlig.

- I og med at prosessen strakk seg over lang tid, har de som ble direkte berørt og mange kolleger alt for lenge måttet leve med en belastende usikkerhet, sier Smelror.

Geologisk kartlegging

- Hvordan er statusen for den norske geologiske undersøkelsen i dag, sammenlignet med da du startet?

- NGU har utviklet seg på mange områder. Vi har økt vår virksomhet innen flere felt, spesielt innen marin kartlegging og forskning, mens vi er blitt mer sårbare innenfor andre områder. Selv om NGU aldri har hatt høyere budsjettrammer, er vi tynt bemannet innen sentrale virksomhetsområder, spesielt geologisk kartlegging. De økte rammene er i all hovedsak bundet opp i særskilte program og eksternt finansierte forskningsprosjekt. Samtidig må vi være stolte over det fremragende forskningsarbeidet som er blitt gjort innenfor klassisk berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, geofysikk og geokjemi.

Ingen pekefinger

May Britt Myhr.

- Hvordan blir forholdet ditt til NGUs nye sjef, May Britt Myhr?

- Hun får ansvaret for mer enn 200 dyktige og  entusiastiske medarbeidere. Jeg kan se ikke at hun har behov for en ledsagende pekefinger fra undertegnede. Men jeg bidrar gjerne, som alle andre ansatte på NGU,  med tanker, ideer og råd der jeg blir oppfordret til å komme med innspill, sier Morten Smelror.