Nesten 80 prosent av analyserte pukkprøver fra Møre og Romsdal tilfredsstiller kravene til bruk i vegfundament. Samtidig har fylket store muligheter til å utvikle sin lokale produksjon av murestein.
Det viser to nye rapporter fra samarbeidsprosjektet mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Møre og Romsdal fylkeskommune om de geologiske ressursene i fylket.
1600 kilo pukk
- Området i et bredt belte fra Tingvoll i nordøst, via Vestnes sør for Molde og videre til Ålesund utpeker seg med best bergartskvalitet. Steder lenger sørover har dårligere kvalitet på steinen, opplyser forsker og geolog Anette Granseth.
Sammen med kollega Tom Heldal har hun trålet fylket på jakt etter god murestein.
NGU-kollegene Thomas Hibelot og Håvard Grønnevik på sin side har tatt prøver av 1600 kilo pukk – eller knust fjell – fra 27 lokaliteter. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier for mekaniske analyser.
Halvparten av prøvene tilfredsstiller Statens vegvesens krav til bruk i vegdekke med middels til høy trafikk, og 77 prosent av prøvene innfrir de høyeste kravene for bruk som vegfundament.
Stor variasjon
- Selv om berggrunnen i Møre og Romsdal i hovedsak er dominert av den sterkt omdannede bergarten gneis, viser prøvene betydelig variasjon i kvalitet, opplyser Thomas Hibelot.
Han påpeker at de fleste av dagens pukkverk ligger i kystnære og befolkningstette strøk der behovet er størst:
- Dette er viktig for å sikre kortreist forsyning til utbygging av infrastruktur. Med tanke på næringsutvikling for kystnær pukkeksport med skip anbefaler vi undersøkelser av mulige fremtidige ressurser i og rundt eksisterende pukkverk, spesielt i kommunene Vestnes, Tingvoll og Smøla, sier Hibelot.
Viktig murestein
I rapportene som nå foreligger blir det også pekt på at murestein er en stor ressurs i fylket. 15 lokaliteter er undersøkt i prosjektet. Her ble det utarbeidet et poengsystem hvor spaltbarhet, jevnhet og tverrsprekker var viktige kriterier.
Lokalitetene ble klassifisert fra «Dårlig» til «God», men ingen fikk høyeste vurdering «Svært god».
- Selv om fylket har begrensede muligheter for storblokkproduksjon av naturstein, er murestein fra gneis et realistisk og bærekraftig alternativ for lokal og regional bruk. Kombinasjonen av pukk og murestein i samme uttak gir også fordeler, ved at man reduserer overskuddsmassene, understreker Anette Granseth.
Utvikle nye uttak
Historisk sett har både marmor og ulike typer gneis vært brukt blant annet i bygninger i jugendstil i Ålesund og i middelalderkirker.
Forskerne bak kartleggingsarbeidet i fylket mener dataene som er utarbeidet kan brukes til å identifisere og utvikle nye uttak for både pukk og murestein i Møre og Romsdal.
- Her får pukkindustrien en oversikt over kvaliteten på berggrunnen. Framtidige muresteinsprodusenter har gjennom vårt arbeid fått en konkret metode for å vurdere nye lokaliteter, noe som også kan bidra til å redusere risikoen ved investeringer. Kombinasjonen av geologisk informasjon og logistiske vurderinger - som for eksempel nærhet til kai - gir et helhetlig beslutningsgrunnlag. Samlet sett støtter dataene opp under en bærekraftig ressursforvaltning, påpeker NGU-forskerne.
- Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Møre og Romsdal fylkeskommune inngikk i mai 2022 en treårig samarbeidsavtale om kartlegging av geologiske ressurser i fylket.
- Avtalen omfattet undersøkelser av mineralpotensialet for jern, titan, vanadium og andre mineralske ressurser, vurdering av muligheter for geotermisk energi og eksportrettet pukkproduksjon, kartlegging av geologisk arv for blant annet reiselivet, samt geokjemiske undersøkelser. Geofysiske målinger fra helikopter startet sommeren 2022.
- Avtalen hadde en samlet verdi på 15 millioner kroner, hvor utgiftene ble fordelt med 7,5 millioner kroner på hver part.
NGU-rapport 2025.019: Naturstein i Møre og Romsdal
NGU-rapport 2025.018: Pukk i Møre og Romsdal
