18. mars 2010

Mindre is i siste istid

Isbreenes størrelse i Nordvest-Russland varierte mye gjennom siste istid. - Iskappen over Barentshavet og Karahavet mot slutten av siste istid var mellom 30 og 40 prosent mindre enn det vi før har trodd, sier seniorforsker Eiliv Larsen.
Mot slutten av siste istid, da isen over Skandinavia var på sitt maksimum, var isdekkene i nordøst mindre enn tidligere antatt (øverst). I midten av istiden, for 60.000 år siden, nådde iskappen over Nord-Russland sitt maksimum (under).

Det er flere års studier av blotninger langs de store elvene og langs kysten i Nordvest-Russland som nå viser at isbreenes størrelse i denne regionen har variert mer enn tidligere antatt gjennom hele siste istid.

 - Variasjonene har trolig sammenheng med utbredelsen av den skandinaviske iskappen og de klimaeffektene denne isen skapte, sier Eiliv Larsen ved NGU. Han har ledet det årelange arbeidet i Arkhangelskregionen som har bidratt til at deler av historien om isbredannelsen i nord må skrives om.

Isfrie forhold
Det var for cirka 90.000 år siden at Barentshav- og Karahav-isen kulminerte for første gang under siste istid og sendte bretunger inn i Nordvest-Russland. Etter at isen hadde smeltet, rykket den på nytt inn i området 30.000 år senere.

- Tilbaketrekkingen etter disse to brefremstøtene innledet en lang periode med isfrie forhold i Arkhangelsk-regionen. De beste sporene fra denne perioden har vi funnet langs den store elven Severnaya Dvina. Her ble lagdelt grus og sand avsatt i elvekanaler som løp mot nord. Det var mange små innsjøer, og iskiler viser at det var permafrost langt mot sør. I denne perioden, sent i siste istid for cirka 20.000 år siden, var iskappen over Nordvest-Russland langt mindre enn tidligere antatt. Barentshav- og Karahav-isen nådde aldri lenger sør enn til sokkelområdene på nordkysten av Russland, fastslår Eiliv Larsen.

Derimot vokste den skandinaviske innlandsisen i denne perioden. I den tidlige og midtre delen av siste istid, nettopp da Barentshav- og Karahav-isen regjerte for fullt i de østlige og nordlige deler av Arkhangelsk-regionen, hadde den skandinaviske innlandsisen beskjeden utbredelse og nådde aldri øst i Russland.

Nå var det altså motsatt, viser det omfattende forskningsarbeidet. For 17.000 år siden sendte den skandinaviske innlandsisen bretunger inn i Dvina-dalføret, isranden løp gjennom russisk Karelen og breen demte små innsjøer foran seg.

For tørt til å vokse
Med andre ord; Barentshav- og Karhav-isens maksimale utbredelse under siste istid er 40.000 år eldre enn det globale kuldemaksimum, nettopp da den skandinaviske innlandsisen nådde sin maksimale utbredelse.

- Hvorfor var det slik?

Eiliv Larsen forklarer: - Sannsynligvis ble det for lite nedbør lengst mot nordøst. I starten av siste istid var den skandinaviske innlandsisen begrenset, og nedbøren fra havområdene kunne fortsatte videre mot et kaldere klima i nordøst. Mot slutten av istiden hadde isen over Skandinavia vokst i et kaldere klima. Nordvest-Russland kom i nedbørsskyggen. Det ble rett og slett for tørt til at isen kunne vokse.  

Samarbeidsprosjekt
Arkhangelsk-prosjektet, som ble startet i 1995, er et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, det russiske Vitenskapsakademi i i Petrozavodsk og universitetene i København og Lund.

Prosjektet inngår i et større samarbeid i Nord-Russland gjennom EU-prosjektet  "Eurasian ice sheets" og nettverksprosjektet "Queen", finanisiert av European Science Foundation. I tillegg har undersøkelsene vært finansiert gjennom Norges forskningsråd, Norges geologiske undersøkelse, Statens Naturvitenskapelige Forskningsråd i Danmark og Crafoordstiftelsen i Sverige.

Kontaktperson ved NGU:
seniorforsker Eiliv Larsen, tlf.: 73 90 41 61
eiliv.larsen@ngu.no

Les mer:
Istider og mellomistider