1. juli 2010

Milliardindustri fra norske berg

Finanskrisa ga i fjor en nedgang i omsetning for den norske bergindustrien fra toppåret 2008. Nedgangen rammet de fleste grener av bransjen – bortsett fra industrimineraler til høyteknologi-industrien. Denne næringa går fortsatt så det suser.

Bergindustriens produksjon i verdiSTORE VERDIER: Denne figuren viser produksjonen av mineraliske råstoff på land i 2009. Klikk på bildet for større versjonFjorårets globale finanskrise satte sine spor også i omsetninga til norsk bergindustri. Så godt som hele bransjen opplevde et fall både i produksjon og salgsverdi fra toppåret 2008 - med to hederlige unntak: Industrimineralene kvarts / kvartsitt og grafitt. Denne grenen av bransjen trosset krisestemninga og kan notere økt salgsverdi for produktene også i 2009.  

- Dette er en utvikling vi forventet ut fra situasjonen i verdensøkonomien, sier Peer-Richard Neeb. Han er forsker ved Norges geologiske undersøkelse og leder etatens arbeid innenfor fagfeltet pukk og grus. Neeb koordinerer også arbeidet med den årlige mineralstatistikken for Norge.

Statistikken lages basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall for 2009, og utarbeides av NGU i samarbeid med Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) – tidligere Bergvesenet.

I alt 720 bedrifter har sendt inn data, og dette er det beste datagrunnlaget for statistikken noen sinne. Statistikken fanger nå opp de fleste aktører i næringen bortsett fra noen mindre uttak som ikke har sendt inn sine data til fagmyndighetene.

Trengs til høyteknologi

Bergindustriens produksjonsvolum 2009STOR PRODUKSJON: Tilsammen 78 millioner tonn mineralisk råstoff ble utvunnet i 2009. Klikk for større versjon.Kvarts / kvartsitt og grafitt er to industrimineraler som begge må betegnes som nisjeprodukter når en ser industrien som helhet. De utvinnes på et fåtall steder men inngår i en lang rekke produkter den moderne verden har gjort seg avhengig av. Kvarts - eller silisiumoksid (SiO2) - brukes som råstoff for framstilling av alt fra glass og keramikk til bildekk, vaskemiddel, øl og avanserte teknologiske produkter.

De siste årene har etterspørselen etter mineralet vært spesielt stor fra produsenter av høyteknologi. Produkter som datamaskiner, mobiltelefoner og solceller er helt avhengig av halvledermetallet silisium for å fungere. Det framskaffes fra mineralet, og industrien etterspør gjerne råstoff med spesifikke kjemiske og fysiske egenskaper for å få teknologien til å fungere som forutsatt. Kvalitetskravene fører til at tilgangen til egnet råstoff er et av de største hindrene for industrien siden kvarts viser stor variasjon i kvalitet og renhet i naturlig form.

Utvinning Norwegian Crystallites Håkonsheia Hamarøy kommuneUTVINNING: Håkonsheia i Hamarøy kommune er et av flere uttak der Norwegian Crystallites AS tar ut kvarts. Foto: Gemini.

Vokser videre

Peer-Richard Neeb ser klare tegn til at produksjonen av silisium med høy renhet til bruk i framstilling av solceller og annen elektronisk industri, blir et mer og mer interessant felt.

I 2009 ble det produsert og solgt 773 tusen tonn til den verdi av 204 millioner kroner. Det er en nedgang i volum, men en økning i verdi fra året før da tilsvarende tall var 1.025 tusen tonn til en verdi av 184 millioner kroner. I årene framover vil trolig både omsetning og produksjon øke siden Elkem nå arbeider for å få åpnet en ny kvartsgruve ved Nasafjell i Rana.

Grafitt er også et anvendelig industrimineral siden det brukes til alt fra blyanter til støpeformer i metallindustrien og for å kontrollere prosessen i kjernereaktorer. Skaland Graphite AS på Senja er den ene av bare to produsenter i Europa og kan notere seg for en vekst både i volum og verdi fra 2008 til 2009. uttaket har økt fra fire til fem tusen tonn og salgsverdien fra åtte til tolv millioner kroner.

Ingen krise

Selv om disse to industrimineralene representerer de største lyspunktene i mineralstatistikken for 2009, er situasjonen for resten av bransjen langt fra svart.

Både produksjon og salgsverdi sank riktignok fra 2008 til 2009, mens antallet årsverk økte i samme periode. Ifølge Peer- Richard Neeb var det ingen overraskelse siden 2008 var et toppår der bransjen satte omsetningsrekord.

- De siste 30 årene har det vært en betydelig strukturendring i næringen, og vi ser at både omsetningen og eksporten endrer seg hvert år avhengig av priser og behov både i Europa og på verdensmarkedet, sier han.

Geologene deler bergindustrien inn i fem ulike underkategorier. De er byggeråstoffer (sand, grus, pukk, kystsikringsstein og leire), naturstein (bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein), metalliske malmer (bl.a. jern, nikkel, ilmenitt/titan og molybden) og energimineraler (steinkull og torv) i tillegg til industrimineraler (bl.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt).

Mindre byggeaktivitet

Byggeråstoff har gjennom flere år vært den største kategorien både i volum og verdi. Begge sank noe fra 2008 til 2009 som følge av mindre byggeaktivitet. Fall i etterspørsel gir også fallende priser, men nedgangen er langt fra dramatisk. Uttaket minsket fra 69 millioner tonn til 64 millioner tonn mens samlet salgsverdi sank fra 4,0 til 3,9 milliarder kroner.

Naturstein har gjennom mange år vært en viktig næring flere steder i Norge med eksport av blant annet Norges nasjonalbergart larvikitt. Denne næringen ble definitivt rammet av finanskrisen siden stein er mye brukt i større bygg. Natursteinprodusentene opplevde en nedgang både i produksjon, omsetning, sysselsetning og eksport og må konstatere en nedgang i salgsverdi fra 933 millioner i 2008 til 811 i 2009. Også samlet uttak minsket noe, men kun med et drøyt prosentpoeng.

SydvarangerGruve AS KirkenesSTORT POTENSIAL: Ved SydvarangerGruve AS i Kirkenes brytes malmen i dagbrudd. Foto: Per Berntsen / Sydvaranger Gruve AS.

Fall i pris og etterspørsel

Produsentene av metalliske malmer har også opplevd en nedgang i produksjon og salgsverdi i perioden. Her representerer jern og ilmenitt de to største volumene for eksport. Produksjonsvolumet for førstnevnte har økt, mens salgsverdien har gått ned. Det skyldes at råvarepris og etterspørsel gikk kraftig ned som en følge av finanskrisen. Det siste året har prisene stabilisert seg og viser nå igjen en økning. Sydvaranger gruve AS er en ny aktør i bransjen og dersom pris og salgsvolum øker framover, vil driften der gi betydelig utslag på omsetningstallene i årene som kommer.

Kullproduksjonen på Svalbard utgjør størstedelen av den norske produksjonen av energimineraler. Den er nå fallende og vil trolig fortsett å falle i årene framover. Årsaken er at reservene er begrenset. Store Norske- konsernet eksporterer nå kull for 2 milliarder kroner, noe som er en nedgang i verdi på 700 millioner fra året før.

Skaper distriktsjobber

Bergindustriens antall sysselsatteDISTRIKTSJOBBER: Figuren viser antall sysselsatte i bergindustrien fordelt på typer råstoff. Klikk på bildet for større versjon.Industrimineralproduksjonen i Norge omfatter for øvrig langt mer enn bare kvarts og grafitt. Næringen solgte produkter for til sammen 2,5 milliarder kroner i 2009, noe som er en nedgang på 400 millioner fra året før. Produksjonsvolumet har også gått ned, men tross produksjonsfallet er olivin, nefelinsyenitt og ren kalkstein til papirindustrien viktige mineralressurser som ikke er lett tilgjengelig andre steder, og den kan nærmest regnes som særegne for Norge.

Det er i distriktskommuner langs kysten verdiene i stor grad skapes. Bergindustrien sysselsetter om lag 5000 personer fordelt på 700 bedrifter. De viktigste fylkene etter omsetning er Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Finnmark og Vestfold. I tillegg er omsetningen fra Svalbard den nest største.

Hver sysselsatt er beregnet å gi fire sysselsatte i andre næringer, når en ser landet under ett. Det betyr at bergindustrien skaper minst 25.000 jobber her i landet.

Viktige ressurser

Vi nordmenn er for øvrig storforbrukere av mineraler. Hver eneste en av oss forbrukte 12 tonn mineraler i fjor. Av de totalt 78 millioner tonnene med mineralske råstoffer som industrien tok ut i fjor, gikk 60 prosent til eksport. Den totale eksportverdien var på 6 milliarder kroner, noe som er en nedgang på 1,2 milliarder fra året før.

Eksportprodukter som går godt er i første rekke kull, kalksteinslurry, pukk, larvikitt, ilmenitt, jern og olivin.

Flere av mineralressursene i Norge er særegne for landet. Det gjelder kalkstein til papirindustrien, nefelinsyenitt og olivin, malmene ilmenitt og rutil, natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill, samt pukk til veg og betongformål av meget god kvalitet, bl.a. devonske sandsteiner og hvit anortositt til pukk.

Dette er ressurser som er etterspurt på verdensmarkedet, og der mer forskning på høyt teknologisk nivå kan gi grunnlag for ny innenlands foredlingsindustri. Og Norge har langt fra brukt opp egne ressurser ennå.

I løsmasser og fast fjell finnes det i dag kjente mineralressurser til en potensiell verdi av mer enn 1500 milliarder kroner her i landet. Dermed har næringen potensial for å vokse også i framtiden.

Bruddskifer fra Minera AS OppdalVAKKERT: På Oppdal i Sør-Trøndelag har Minera AS et av sine produksjonssteder. Her tas det ut bruddskifer. Foto: Peer-Richard Neeb.