4. mai 2021

- Må sikre framtidig tilgang på grus og pukk


Rapporten viser blant annet at det kan bli lokal mangel på grusressurser i tilgjengelig avstand i områder der forbruket er høyt. Foto: NGU
Det ble solgt 8,7 millioner tonn pukk og 1,8 millioner tonn grus i Trøndelag i 2018. Mesteparten ble brukt i Trøndelag, men 450.000 tonn ble eksportert til Sverige og Island, eller til andre fylker. Siden 1988 har uttaket og forbruket av pukk, eller knust fjell, blitt tredoblet, mens grusomsetningen er redusert med nesten 40 prosent.

Tallene blir presentert i ny oversikt fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). I rapporten «Ressursregnskap for byggeråstoffer» framgår det at flere av kommunene i Trøndelag vil få knapphet på grus i nær framtid. 

- I områder der forbruket er høyt kan det bli lokal mangel på grusressurser i tilgjengelig avstand. Det er viktig at kommunene og fylket vurderer behovet for å sette i gang planprosesser for å sikre framtidig tilgang på ressurser, heter det i rapporten.

Store miljøkostnader

NGU og DMF understreker i rapporten at også miljøkostnadene knyttet til transport av byggeråstoffer er betydelige, særlig på grunn av utslipp av CO₂, men også med tanke på støv, støy og slitasje på transportveger.

- I et regionalt perspektiv er det viktig med en langsiktig planlegging av nye massetak for å sikre at framtidige uttaksområder ligger nært forbruksstedet, fastslås det i rapporten, som er en bestilling fra Trøndelag fylkeskommune.

Over 50 prosent av trøndersk grus er brukt som tilslagsmateriale til betong, mens pukk hovedsakelig blir brukt til vegformål.

Bærekraftig forvaltning

Direktørene Randi Skirstad Grini i DMF og May Britt Myhr ved NGU, påpeker at det nå er 30 år siden forrige ressursregnskap i fylket ble laget.

- Det er klokt av fylkeskommunen at de har bestilt rapporten. Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Vi må vite hva vi tar ut, hvor det blir tatt ut og hvor det brukes, samtidig som vi må sørge for at viktige framtidige mineralressurser ikke blir bygget ned, sier Grini og Myhr.