Naturstein har fulgt mennesket fra de første steinøksene, via monumentale katedraler, til dagens grønne teknologi. Kunnskap om lokale forekomster og gjenbruksmuligheter er avgjørende for å styrke klimaregnskapet og sikre autentiske materialer til kulturarven.
Europas arkitektur vitner om natursteinens sentrale rolle i samfunnet. I EU-prosjektet Eurolithos har 14 land bidratt med data fra viktige natursteinsforekomster. Resultatet er digitale kart og landspesifikke atlas - verdifulle ressursbanker for framtiden.
- Dette er viktig kunnskap for industri, utbyggere og forvaltning på jakt etter kortreiste byggeråstoffer eller autentiske materialer til arkitektonisk kulturarv. Det er viktig å få disse forekomstene på kartet, slik at vi kan forvalte dem på en god måte, i tråd med restaureringsbehov for arkitektonisk arv og nybygging, forklarer NGU-forsker Anette Granseth.
Granseth har sammen med kolleger på NGU og fra europeiske søsterorganisasjoner bidratt til en artikkelsamling om de europeiske forekomstene.
Redaktør for artikkelsamlingen og forsker ved NGU, Tom Heldal, forklarer variasjonen av bergarter i den norske geologien.
- Norge har en ekstremt lang og kompleks geologisk historie som strekker seg over 3 milliarder år tilbake, og med bergarter fra alle geologiske tidsaldere. Det gir en unik variasjon av naturstein, fra larvikitt til granitter, gneiser, kleberstein og skifre, attraktive bergarter med et globalt markedspotensial.
- Men det gir oss også et ansvar for god forvaltning av forekomstene, ikke minst siden mange land etter hvert vil ha behov for autentiske materialer i vernet arkitektur, sier Heldal.
Viktige klimagevinster å hente
Det er lang tradisjon for bruk av stein i Norge. Faktisk bruker Norge mest stein per person i hele Europa; hele 12 tonn hver, hvert år – tilsvarende et fullt lastebillass. Men til tross for at vi har mye fjell, importeres også en stor andel av steinen vi nyttiggjør oss av. Lave priser internasjonalt konkurrerer ut mer kortreiste alternativ fra Norge.
I følge Norsk Bergindustri ble det i 2023 solgt 90 000 tonn naturstein i Norge, mens importen lå nær samme nivå med 80 000 tonn. Men den lange transportveien på skip kan fort få utslag på klimaregnskapet.
- Hvis du må velge mellom steintyper, er det lurt å tenke kortreist og bruke dem som har minst klimaavtrykk. Transporten til Norge fra fjerntliggende land slipper ut mye mer klimagasser sammenlignet med stein hentet fra lokale steinbrudd, forklarer Granseth.
Les også: Stein er supermaterialet for det grønne skiftet.
Historisk gjenbruk med framtidig verdi
Naturstein har blitt gjenbrukt i tusenvis av år. Blant flere kjente historiske eksempler er Konstantinbuen i Roma, der mange av relieffene og skulpturene ble hentet fra tidligere monumenter.
- Det finnes romerske byer i Hellas der det ikke finnes en eneste ruin, men der naturstein fra tidligere bygg er identifisert gjenbrukt i alt fra bolighus til ortodokse kirker, forteller Heldal.
Også i Norge finnes gode eksempler på gjenbruk av naturstein; Bakklandet i Trondheim er belagt med gjenbrukt brostein. Det nye regjeringskvartalet er et annet eksempel. Jumana Mannas "Substitute" prydes med gjenbrukt stein fra hele landet.
- Stein kan gjenbrukes nærmest ubegrenset. Det finnes ikke giftstoffer og slikt som krever avfallsbehandling, i motsetning til de fleste byggeprodukter som starter i en gruve eller steinbrudd. Det er også en viktig grunn til at naturstein er et materiale for det grønne skiftet, avslutter han.
NGU Special Publications-serien ble etablert i 1987, med første utgave en geologisk ekskursjonsguide “The geology of southernmost Norway” påfølgende en NATO ASI (Advanced Science Institute) konferanse avholdt i Mo i Rana i 1984. Alle publiserte bidrag har gjennomgått grundig fagfellevurdering.
Utgaven «Eurolithos project 2018-2021» er nummer seksten i rekken og inneholder seks utvalgte bidrag fra Hellas, Slovenia, Kypros, Portugal og to fra Norge, med over 80 figurer (kart, bilder, grafikker) og 14 tabeller.
Last ned hele utgaven.
Se oversikt over enkeltbidrag.
Har du en idé for en neste utgave i Special Publications rekken, ta kontakt med redaktør Maarten Broekmans.
