7. desember 2021

Lanserer nytt landsdekkende berggrunnskart


Et utsnitt av vårt nye berggrunnskart på PDF, som du kan laste ned. Foto: NGU.
For første gang på nesten 40 år lanserer Norges geologiske undersøkelse (NGU) et nytt landsdekkende berggrunnskart i målestokk 1:1 350 000. – Kartet vil være til stor nytte for studenter og forskere som kan bruke det til å forstå hvordan landet ble til, og hvor ressurser og farer skjuler seg i berggrunnen, forteller NGU-forsker Espen Torgersen. Han har ledet arbeidet med kartet.

Det nye kartet er den første oversikten over Norges berggrunn i en nasjonal målestokk 1:1 350 000 siden 1984. De største forbedringene er kvaliteten på inndelingen av berggrunnen, en mer moderne utforming, og at mange områder er oppdatert med nyere kartlegging som Finnmarksvidda og Kongsberg–Hønefossområdet.

- Dette kartet er en slags oppsummering av kunnskapen som har blitt kartlagt og forsket frem over mange tiår. Kartet viser at berggrunnen i Norge er ekstremt variert, strekker seg gjennom minst tre store fjellkjeder og spenner over en lang tidsskala på nesten 3000 millioner år. Vi tar det ofte for gitt, men Norges geologiske historie er intet mindre enn spektakulær, sier Torgersen.

Ulike målestokker og hva som er kartlagt av Norge

Et nasjonalt dekkende berggrunnskart i målestokk 1: 1 350 000 betyr at landets berggrunn er sammenfattet i en grov inndeling med kartnøyaktighet på 1 cm = 13,5 km. For arealplanlegging må man bruke de mer detaljerte 1:50 000 kartene (1 cm = 0,5 km) som dekker omtrent 60% av landet, eller de regionale 1:250 000 kartene (1 cm = 2,5 km) som dekker hele landet.

 - Det betyr at vi kan se de store sammenhengene i berggrunnen, men det er ikke alle steder vi har gjennomført detaljert kartlegging. Når vi kombinerer kunnskapen fra det landsdekkende kartet med mer detaljert kartlegging kan vi gi samfunnet det beste kartgrunnlaget, forklarer Torgersen.

- Viser de store trekkene

Hallingskarvet er et mektig fjellmassiv som også gjenspeiler en spektakulær geologisk historie. Kartet viser at massivet består av omdannede dypbergarter som har blitt skjøvet hundrevis av kilometer fra nordvest under den Kaledonske fjellkjededannelsen for omtrent 420 millioner år siden. Restene av disse enorme skyvedekkene utgjør berggrunnen i store deler av landet. Rødt punkt markerer omtrentlig fotolokalitet og retning. Det originale bilde øverst er fra Noxstar8 og er under Creative Commons 4.0 lisens (CC-BY-SA-4.0). Resten av illustrasjonene er laget av Espen Torgersen og er også under samme Creative Commons-lisens. 

Berggrunnskartet i 1:1 350 000 skala viser de store geologiske trekkene i landet, og disse kan man oppleve mange steder i Norge. Som for eksempel ved Hallingskarvet, som er et sammenhengende fjellområde. Dette kalles vanligvis fjellmassiv.

- Dette er et mektig fjellmassiv nord på Hardangervidda som består av bergarter som ble skjøvet opp og innover hundrevis av kilometer fra nordvest. Dette skjedde for omtrent 420 millioner år siden. Hallingskarvet ble riktignok kartlagt for lenge siden, men er et godt eksempel på hvilke sammenhenger mellom landskap og geologi som man kan lære om ved å studere det nye berggrunnskartet, forteller Torgersen.

- En kunnskapskilde for alle som er nysgjerrig på Norges berggrunn

Det forrige kartet over Norges berggrunn i nasjonal målestokk har vært det mest populære kartproduktet fra NGU gjennom mange år. Også NGUs nye berggrunnskart forventes å ha stor bruksverdi.

- Skoler kan bruke kartet for å lære om mangfoldet av bergarter og hvordan forskjellige deler av landet har blitt dannet til ulik tid. Studenter og professorer ved universitetene kan se dypere inn i de prosessene som har skapt landet og sette sine studier inn i en større sammenheng, sier Torgersen.

Kartet vil også være til stor glede og nytte for alle amatørgeologene som forståelig nok lar seg fascinere av geologien rundt seg.

I videoen under kan du se hva fire studenter fra Bergrunns-og ressursgeologi ved NTNU forteller hvordan NGUs nye berggrunnskart hjelper dem i hverdagen. Stian Wannebo som er prosjektleder for Talentsenter i realfag ved Vitensenteret forteller også om hva han kunne tenkt seg å bruke kartet til. 

 

 

- Kan hjelpe til med å dyrke korn og grønnsaker

For de som driver med utforsking av mineralressurser og byggeråstoff kan kartet hjelpe med å forstå de geologiske sammenhengene rundt viktige forekomster. For eksempel viser det hvordan lignende bergartsenheter som kobbergruvene på Løkken i Trøndelag også eksisterer en rekke andre steder i landet. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne forutsi hvilke områder som har potensial for ulike mineralske ressurser.

Fra Mareano-samarbeidet har det blitt utviklet avledete maringeologiske kart som blant annet viser hvor fisken yter, som fortalt om på ngu.no. Denne typen avledete kart er aktuell på land også, og brukes allerede som prognose for å forutsi kalkinnholdet i berggrunnen.

- I fremtiden kan dette nye kartet og videre kartlegging spille en rolle med å forstå sammenhenger innenfor økologi. Informasjonen som ligger i det digitale datasettet kan potensielt med kopling mot andre tverrfaglige datasett, for eksempel bidra til forståelsen av hvordan vi kan dyrke rett sort av korn eller grønnsak for et område. Det vil også ha betydning for biologer og Natur i Norge-systemet. De kan bruke disse dataene for å skape nye tverrfaglige kart innenfor flere samfunnsnyttige områder, forteller seksjonsleder for fastfjellsgeologi ved NGU, Tine Angvik Larsen.

- Tilgjengelig digitalt og analogt, snart også i kartinnsyn og WMS

Det nye kartet kan brukes fritt av alle som ønsker, og blir tilgjengelig i flere forskjellige formater. Allerede nå kan kartet lastes ned som en PDF-fil fra NGUs litteraturdatabase og bestilles som ferdig trykk fra vår bestillingstjeneste.

- Kartet kan bestilles i to varianter, enten som et sammenrullet planotrykk for å henge opp på veggen eller som et brettet kart for å kunne lagre i skuffen eller bokhyllen. Begge variantene koster 150 kroner pluss mva. og frakt. Ta kontakt med vår bestillingstjeneste, så hjelper de deg, forklarer Torgersen.

NGU er også kommet langt med en full overhaling av det digitale kartinnsynet og WMS-tjenestene for berggrunnsdata. Oppdateringen inkluderer i tillegg til det nye 1:1 350 000 berggrunnskartet også en samling av alle berggrunnsdata i en felles WMS-tjeneste og en betydelig forbedring av funksjonalitet og lesbarhet.

I disse formatene kan man zoome inn til interessante områder, klikke på flater og linjer for å få opp mer informasjon og skifte mellom kart i ulike målestokker for å sammenligne detaljene som blir gjengitt.

Relaterte prosjekter

Nytt 1:1 million berggrunnskart over Norge
Hovedmålet med prosjektet er å lage et nytt 1:1 million berggrunnskart over Norge, det vil si et kart i A0-størrelse og målestokk 1:1 million, som viser hovedtypene av berggrunn i hele landet.