
Norges geologiske undersøkelse borer to lange hull og tar opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark. Målet er å undersøke ressurspotensialet til bergartene i Fensfeltet. Arbeidet skjer i samarbeid med regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner.
NGU, som er prosjektansvarlig, har undertegnet en kontrakt med selskapet Geo Drilling om å bore to hull, hver på 1000 meter, ned i fjellet. Boringene skjer ved den nå nedlagte Fen skole og øst for den videregående skolen på Søve ved Ulefoss.
Undersøkelsene av kjernene blir utført som et samarbeid mellom NGU og Regiongeologen.
Åtte millioner kroner
I vår bevilget regjeringen åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av sjeldne jordarter - nettopp i det geologisk interessante Fensfeltet. Pengene ble bevilget på bakgrunn av omfattende kartleggingsarbeid på overflaten ledet av Regiongeologen, og etter en iherdig politisk innsats fra regionale og lokale politikere i Telemark.
Årsaken til interessen er blant annet at en ny rapport fra EU-kommisjonen viser at Kina er den viktigste eksportør av kritiske mineralske råvarer til Europa. Tilgangen til mineraler og materialer er høyt oppe på EUs dagsorden fordi europeisk industri er avhengig av mange av disse råvarene.
Sjeldne jordarter er nødvendige for grønn energiproduksjon og inngår i mange høyteknologiske produkter.
Aktiv kalksteinsvulkan
Fensfeltet er omlag fem kvadratkilometer i areal og ble dannet under en kalksteinsvulkan som var aktiv for ufattelige 580 millioner år siden. Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. Feltet inneholder svært spesielle bergarter, som blant annet søvitt og rauhaugitt, som i 1921 ble oppkalt etter gårdene i området.
Boringene vil foregå i bergarten rauhaugitt. Denne bergarten er den mest lovende for mulig framtidig utvinning av metaller viktige for «det grønne skiftet». Bergarten er svært forskjellig fra bergartene «søvitt», som det ble drevet gruver på ved Søve på 1950-60-tallet, og fra «rødberg» som er en bergart med høyt thoriuminnhold.
De lange kjernene på i alt 2000 meter som nå skal bores opp, er fem centimeter i diameter. Ettersom berggrunnen kan inneholde naturlig radioaktive elementer, blir boringene utført med nødvendige miljøtiltak, som oppfanging og deponering av boreslam, og filtrering av borevann.