16. november 2021

Landet vårt forvitrer

Sokler av stein stikker opp over den knuste og forvitrede berggrunnen på fjellet Bogvetten i Nordland. Foto: Annina Margreth
Norge forvitrer raskere enn antatt. Enkelte steder er nærmere halvannen meter med fjell blitt borte siden siste istid. Variasjon i sammensetningen av bergarter avgjør hvor raskt fjellet forvitrer.

- I kaldt klima er det antatt at forvitring og erosjon i fjell går svært sakte. Vi tenker at norske landskap stort sett er upåvirket etter siste istid, men slik er det ikke, forklarer forsker Jochen Knies ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Gransker grunnfjell

I en ny internasjonal studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Geomorphology, framgår det at fjell kan brytes ned av ytre påvirkning med opptil 10 centimeter per 1000 år. Undersøkelsene er gjort tre steder langs kysten av Norge i regi av prosjektet «Basement weathering and fracturing on- and offshore Norway» (BASE), som skaffer til veie ny geologisk forståelse av oppsprukket og dypforvitret grunnfjell i Norge.

- Med hjelp av grunnfjellboringer på land og grunne boringer på kontinentalsokkelen, skal dette prosjektet blant annet forbedre forståelsen av ukonvensjonelle reservoarer av olje og gass i grunnfjellet på norsk sokkel. Undersøkelser av forvitringshastighet er en del av denne oppgaven, sier Jochen Knies.

Stråling fra rommet

Undersøkelsene av forvitring er gjort ved hjelp av datering av kosmogene isotoper, en metode kan måle enten hvor lenge overflaten har vært utsatt for stråling fra verdensrommet, eller hvor raskt den samme flaten er erodert. Resultatene viser at disse lokalitetene eroderte kraftig under siste istid, og at de deretter - de siste 10.000-15.000 år - stedvis ble slipt ned godt over én meter av vann, sjøsprøyt og mekanisk forvitring.

Forskere henter inn kosmogene isotopprøver på Bogvetten i Nordland. Foto: Annina Margreth

- Enkelte bergarter forvitrer raskere enn andre. Hardt fjell er naturlig nok mer motstandsdyktig enn bergarter som er satt sammen av mykere mineraler, forteller Knies.

De tre områdene som er undersøkt er Bogvetten i Hamarøy kommune, Kråkenes i Kinn kommune og Nevlunghavn i Larvik kommune. Forskerne har gransket områder med blokkfelt, knust og finmalt berggrunn, såkalt saprolitt, forvitringsspor og fenomenet tafoni; hulrom som hovedsakelig blir dannet ved kondensering og fordamping av saltholdig, fuktig luft.

Ref.: Rapid post-glacial bedrock weathering in coastal Norway. Jane Lund Andersen m/flere. Geomorphology, Volum 397. doi.org/10.1016/j.geomorph.2021.108003

Tafoni-strukturer i metagabbro på Kråkenes i Vestland fylke. Foto: Ola Fredin

Tydelige forvitringsspor i Nevlunghavn i Larvik. Foto: Annina Margreth

Relaterte prosjekter

Grunnboring
BASE – om forvitret grunnfjell
Norges forskningsråd har bevilget 20 millioner kroner til NGU for et kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.