30. august 2021

Krever mer kunnskap om grunnvann


Grunneieren eier også grunnvannet under eiendommen sin. Det betyr også at grunneieren har en forpliktelse til å ivareta grunnvannet. Foto: Øystein Jæger
Kunnskapen om grunnvannsressursene i Norge må øke. Det er nødvendig for både å sikre nok vannressurser og samtidig hindre skader etter styrtregn og flom.

Det mener førsteamanuensis Gunnhild Storbekkrønning Solli ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), en av de fremste juristene på grunnvannsrett her i landet. Hun fastslår at grunnvann blir en stadig viktigere ressurs i årene som kommer, og minner om at Norge også har forpliktelser etter EØS-avtalen om å kartlegge og overvåke grunnvannsforekomster – forpliktelser som ikke er oppfylt.

- Den største utfordringen for forvaltning av grunnvann er å innhente kunnskap, gjøre kunnskapen kjent og å sørge for at ulike aktører har god nok kompetanse til å håndtere grunnvannsfaglige spørsmål ved arealplanlegging og gjennomføring av prosjekter, sier Storbekkrønning Solli. 

Mer bruk av grunnvann

Grunnvann utgjør vel 97 prosent av alt flytende ferskvann på jorda, resten er vann i innsjøer og elver. I Norge bruker vi cirka 13 prosent grunnvann til vår vannforsyning. 
Storbekkrønning Solli mener grunnvann blir stadig viktigere: 

- Bruken er økende, både til drikkevann, energiproduksjon og næringsvirksomhet. I tillegg vil klimaendringer gjøre at vi får mer nedbør i noen områder og mindre nedbør i andre, slik at vi i perioder vil ha for lite ferskvann og i perioder vil få problemer med å håndtere styrtregn og flom. Det setter krav til forvaltning av grunnvann og overflatevann i sammenheng, både for å sikre nok vannressurser og for å regulere vannmasser for å unngå skade, fastslår hun.

God nytte av grunnvann

Melhus kommune i Trøndelag er et godt eksempel på en kommune som har vist å nyttiggjøre seg grunnvann både til drikkevann og oppvarming av kommunale bygg. Samtidig er det bygget opp kunnskap og kompetanse om grunnvann, som har nytteverdi for også andre enn kommunen selv. 

I Norge har vi hatt rettsregler om forvaltning av vann helt siden vikingtiden. I dag har forvaltningen av grunnvannet et vidt spekter; fra eiernes rettigheter og plikter, via samfunnshensyn og økosystemer, til arbeid for å hindre setningsskader i bygninger og infrastruktur.

Må ivareta grunnvannet

Storbekkrønning Solli forklarer: - Gjennom vannressursloven er eieren av overflatearealet også eieren av grunnvannet under eiendommen sin, uavhengig av om vedkommende tar grunnvannet i bruk selv. I Melhus innebærer det at grunnvannsmagasinet under sentrum eies av de største grunneierne med areal på overflaten. Eierne har rett til bruk av vannet, eierne kan nekte andre å bruke vannet og eierne har en rett til uttak til egen husholdning og husdyr. Det betyr også at grunneieren har en forpliktelse til å ivareta grunnvannet og ikke gjennomføre tiltak som medfører skade på grunnvannet. 

Kommunene på sin side har kun en beskjeden myndighetsrolle etter vannressursloven, men har likevel et stort ansvar for grunnvannsforvaltning gjennom arealforvaltning etter plan- og bygningsloven og vannforskriften. 

Lite kunnskap om grunnvann

- Hvis viktige grunnvannsforekomster skal bevares for framtida, er god arealplanlegging etter plan- og bygningsloven særlig viktig. Problemet er at kunnskapsnivået ikke samsvarer med kravene, mener Storbekkrønning Solli. 

- Grunnvann er ikke kartlagt i Norge i tråd med kravene i vannforskriften og EUs vanndirektiv. Broen mellom kravene til rettslig regulering og forvaltning er ikke til stede på den måten som regelverket forutsetter. Kommunene og private aktører får ikke den kunnskapen som forutsettes for en samordnet forvaltning.

Et annet forhold er at det finnes mer informasjon enn det som faktisk er tilgjengeliggjort for allmennheten:

Mer informasjon om grunnvann

- NGU har en database over grunnvannsbrønner og en kartfestet oversikt over geologiske grunnundersøkelser, fastslår Storbekkrønning Solli. - Her er det imidlertid en stor underrapportering, særlig av hydrogeologiske rapporter fra undersøkelser. Kartlegging av vannforekomster skal samles på nettportalen vann-nett.no, men også her mangler det data fra kartlagte grunnvannsforekomster, både når det gjelder faktiske forekomster, kvalitet og kvantitet. 

- For eksempel er det mange grunnvannsforekomster i Melhus kommune som ikke er registrert på vann-nett.no, til tross for at disse er kartlagt gjennom flere forskningsprosjekter og av kommunen selv, understreker førsteamanuensis Gunnhild Storbekkrønning Solli ved NMBU.

Les mer:

Kunnskapsbasert forvaltning av grunnvann - noen rettslige og faktiske utfordringer. Gunnhild Storbekkrønning Solli, basert på «Ute av syne, ute av sinn – om rettigheter til og forvaltning av grunnvann i norsk rett», doktoravhandling ved juridisk fakultet, UIO, 2020.