7. november 2016

Kjerneprøver kan fortelle om livet på Mars


30 internasjonale eksperter på urtidsgeologi var til stede da de russiske kjerneprøvene ble gjenåpnet på NGU i høst. (Alle foto: Aivo Leepland)
Kjerneprøver fra opptil 2,5 milliarder år gammel berggrunn i Russland, ble åpnet og studert på nytt under et seminar ved NGU i oktober. Forskerne mener materialet kan fortelle noe om liv og utvikling på andre planeter.

Kjerneprøvene fra Kolahalvøya og Karelen i Russland, som ligger lagret hos NGU, har tidligere blitt omtalt i en rekke vitenskapelige publikasjoner. Da de igjen ble åpnet i NGUs laboratorium under en «Far Deep»-kjerne-demonstrasjon i oktober i år, var 30 eksperter på Urtidsgeologi fra Euroa og Nord-Amerika samlet i Trondheim.

 Timothy Lyons, direktør fra Nasa Astrobiology Institutes «Alternative Earths»-team, var en av forskerne som studerte materialet. Romfartsorganisasjonen er interessert i mulige sammenhenger mellom de geologiske prosessene jorda og utviklingen av natur og mulig liv på Mars og andre planeter.

- Noen av prosessene som foregikk under utviklingen av liv på jorden, kan ha vært de samme som på andre planeter. Derfor kan studiet av de unike Far Deepp-kjerneprøvene gi svar på om og hvordan liv er utviklet der, sier administrerende direktør ved NGU, Morten Smelror.

Timothy Lyons (i midten) fra Nasa Astrobiology Institute diskuterte kjernenes innhold med bl.a NGUs administrerende direktør Morten Smelror. Til høyre Tony Prave fra University of St. Andrews
Timothy Lyons (i midten) fra Nasa Astrobiology Institute diskuterte kjernenes innhold med bl.a NGUs administrerende direktør Morten Smelror. Til høyre Tony Prave fra University of St. Andrews

Slektsforskning

Grunnfjellsprøvene, som er til sammen 3,6 kilometer lange, stammer fra opp til 500 meters dype borehull, og omfatter mellom 2 og 2,5 milliarder år gammel berggrunn. Boringene i Russland ble gjennomført i 2007, i regi av det internasjonale programmet ICDP (International Continental Scientific Drilling Program). Fem år senere, i 2012, presenterte NGU-geolog Viktor Melezhik og kolleger fra en rekke land bokverket Reading the Archive of Earth's Oxygenation, om «jordens mest dramatiske periode», på bakgrunn av ny kunnskap basert på detaljerte studier av de russiske kjerneprøvene.             

- Materialet er helt unikt, ikke minst fordi det dekker den perioden da oksygen, som i dag utgjør en av de viktigste delene av jordas atmosfære, ble dannet, forteller forsker ved NGUs lag for maringeologi, Aivo Lepland. Han ledet høstens arbeid med kjerneprøvene på NGU. Under samlingen i Trondheim, ble det også arrangert et mini-symposium, der deltagerne diskuterte kjernenes vitenskapelige potensiale og veien videre i utforskningen av jordas tidlige historie.

- Berggrunnen i dette området inneholder også verdens eldste forekomster av olje. Opphavet til denne oljen er primitive bakterier og ørsmå alger som var de enste formende for liv som fantes i jorda urtid.  Det er i det hele tatt mye å hente her av informasjon om jordas tidlige  utvikling. Dette er jordklodens «slektsforskning», sier Smelror. 

Kan gi nye svar om norsk berggrunn

Kjerneprøvene fra Far Deep-prosjektet er en viktig ressurs for videre forskning på NGU. Prøvene er tatt på nøye utvalgte steder i Russland, fordi disse har en nokså komplett lagrekke av sedimentære avsetninger, med fysiske og kjemiske beviser på  livets og jordas tidlige utvikling.

Den nye kunnskapen er også relevant for videre kartlegging av bergarter fra jordas urtid her til lands. Da jordas atmosfære ble fylt av oksygen, ble det felt ut store mengder jernrike mineraler i havene. Disse ble bl.a. opphavet til jernforekomstene ved Bjørnevatn i Kirkenes. 

- Prøvene gir fundamental kunnskap om berggrunnsgeologi, som øker vår mulighet til å tolke bergartene i vår egen natur, sier avdelingsdirektør ved NGU, Øystein Nordgulen.

Nye oppdagelser

Kjernene fra Karelen og Kolahalvøya er rett og slett et geologisk arkiv helt utenom det vanlige. Det at de ligger lagret på NGU i Trondheim, vil være en garanti for at internasjonalt anerkjente forskere vil søke hit, og  gir en mulighet for NGU-forskere til å holde kontakt med en rekke viktige internasjonale vitenskapelige miljø. Høstens arbeid med Far Deep-kjerner  på NGU er et godt eksempel på det.

- Det sier seg selv at med 3,6 kilometer kjerneprøver, gjenstår det mye å forske på. Disse kjernene vil ligge her som en ressurs for fremtidens geologer. Når vi vet at teknikker og analysemetoder stadig utvikler seg, kan vi være trygg på at materialet vil tilføre stadig nye geologiske oppdagelser, sier Nordgulen.

Boreprosjektet og den norske forskningen på kjernene, har vært støttet av Norges Forskningsråd og ICDP. Norges Forskningsråd finansierer også den norske deltagelsen i ICDP, der Norge har vært medlem siden oppstarten i 1996.

Disse kjernene vil ligge her som en ressurs for fremtidens geologer, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved NGU. Her sammen med Gert Üpraus (i midten) og Melanie Mesli.
Disse kjernene vil ligge her som en ressurs for fremtidens geologer, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved NGU. Her sammen med Gert Üpraus (i midten) og Melanie Mesli.