22. juli 2022

Kjempeflott geologi ender opp i anerkjent tidsskrift

Geologi av stor naturverdi - med Jutulsessen klipper og kryssende ganger som framsidefoto i «Geology» er en ære for Antarktis og geologien nettopp der. Foto: GeoScienceWorld/NGU.
NGU-forsker Ane.K. Engviks bilde fra Antarktis er nå på forsiden av det populære og anerkjente tidsskriftet “Geology”. Nedenfor beskriver hun hvordan den flotte geologien vi ser, forteller hvordan landskapet har blitt dannet.

Noen ganger åpenbarer naturen historien sin klart og tydelig. Et slikt sted fant vi i bergveggene i Dronning Maud Land.

I Antarktis hvor det meste er dekket av is stikker fjellene blankpolerte opp av isen uten jord eller vekst av planter og lav. Dette kalles nunataker. De gir oss en unik mulighet til å studere geologien i fjellveggene og nøste opp i den geologiske historien. Det kan være de små strukturene i fjellveggene som hjelper oss å finne ut hvordan berget er dannet gjennom millioner og milliarder av år.

En av de spesielle geologiske stedene ligger i Fimbulheimen. Fjellrekka strekker seg parallelt med iskanten som skiller Antarktis-kontinentet og Sørishavet. I nunataken Jutulsessen strekker Jutulhoggets klipper seg nesten 1000 m rett opp fra isen.

Å nøste opp i geologisk historie

Bergveggene i Dronning Maud Land vitner om hendelser som skjedde i jordskorpen tilbake til 1,2 milliarder år siden. Så gamle bergarter har ofte gjennomgått flere faser med geologisk omarbeiding. Høye trykk og bevegelser dypt i jordskorpa formet strukturene og omvandlet den opprinnelige bergarten til gneis. For 500-600 millioner år siden fikk berggrunnen i denne delen av Dronning Maud land utformingen den har i dag, mens det er de seneste millioner av år med skorpebevegelser og erosjon som har brakt den opp og fram med dagens imponerende nunataker.

Hva kom først og hva kom sist?

To små forskere vs den enorme grå fjellveggen med svarte, hvite og lyserosa striper.

Hva kom først og hva kom sist? Ser du stripene i fjellveggen, som årer med de forskjellige fargene? En rød, en hvit og en svart åre som kutter hverandre? Foto Ane K. Engvik, NGU.

I bildene til denne bloggen ser vi en fjellvegg som består mest av grå gneis. Dette er den eldste bergarten. Dypt i jordskorpen var det varmt og smelter av stein strømmet langs sprekker og størknet. Ganger av slike smeltebergarter som krysser hverandre viser at gneisen først ble infiltrert av en mørk smelte. Deretter sprakk berget opp igjen, og ble fylt av en lys smelte som størknet til hvit pegmatitt. Og til sist, som yngste bergart ut, ble alt kuttet av en rød granitt.

Den nøyaktige alderen på bergartene har også blitt målt ved å se på egenskapene til de radioaktive mineralene. Den grå gneisen ble opprinnelig dannet for ca 1160 millioner år siden, mens den siste omvandlingen av gneisen og intrusjonen av de kuttende gangene skjedde for 480-510 millioner år siden (*).

Geologisk arv

Geologisk arv er spesielle steder som i kraft av å vise geologiske fenomener eller prosesser, formidler geologi som er interessant for vitenskap, undervisning og naturopplevelser. Når vi jobber med geologisk arv er vi spesifikt interessert i geosteder, eller nøkkellokaliteter, som illustrerer geologi av stor verdi.

De kryssende gangene i Jutulsessen er nettopp et slikt geosted og illustrerer godt hvordan vi kan nøste i geologisk historie. Det gir oss mulighet til å formidle geologi og er et fantastisk lærebok-eksempel. Det er slike lokaliteter som utvider forståelsen av naturen rundt oss og som øker naturopplevelsene.

Geologi av stor naturverdi

Og geologien blir satt pris på. I geologi-hjørnet av Twitter ble illustrasjonen spredt i en forrykende fart verden rundt og etter noen dager nådd fram til nesten 100 000 personer. Da er det også stort når bildet av de kryssende gangene prises med framside-oppslag i et av verdens mest anerkjente geologiske tidsskrift «Geology». En ære for Antarktis som viser betydningen av geologien nettopp der!

Du kan lese utgaven av "Geology" hvor Engviks bilde er brukt på forsiden på GeoScienceWorlds side. 

*Aldrene vi referer til ovenfor er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet “Precambrian Research”: Paulsson O., Austrheim H. (2003), “A geochronological and geochemical study of rocks from the Gjelsvikfjella, Dronning Maud Land, Antarctica – implications for Mesoproterozoic correlations and assembly of Gondwana.” Precambrian Research 125, 113-138.