31. mai 2010

Kartlegger Vest- og Sørlandet fra lufta

Er du på Vest- eller Sørlandet i de nærmeste månedene og ser et fly som flyr uvanlig lavt, og krysser fram og tilbake? Da er det sjanser for at du har oppdaget kartleggingsflyet som er ute på oppdrag for Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Kart Flyområde BESTAS-10OMRÅDET: Kartet viser områdene som skal kartlegges sommeren 2010. Klikk på kartet for større versjon.I sommer skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) foreta tidenes mest omfattende kartlegging av kystområdene fra Sunnfjord i nord til Mandal i sør. Hele 12.000 km² skal dekkes, og målet er å samle inn data om jordmagnetiske felt og radioaktiv stråling.

Flymålingene er en del av NGUs geologiske kartlegging av kystområdene i overgangen mellom land og sokkel. Prosjektet gjennomføres av NGU og OD med økonomisk støtte fra åtte oljeselskap: Bayerngas, ConocoPhillips, Det norske oljeselskap, Lundin Petroleum, Noreco, Statoil, Total og Wintershall.

Særegent flymønster

Et Cessna 404 fra Fugro Airborne Surveys i Johannesburg er leid inn for å gjøre jobben. Det har målesensorer montert inne i flyet og på vingespissene og vil krysse fram og tilbake i øst- vest retning i en høyde av kun 60 – 100 meter. Avstanden mellom måleprofilene er 250 meter. Det betyr at flyet vil fly i en høyde, og i et mønster som trolig vil bli lagt merke til av folk i området.

Lenger ute i havet, vil det også foregå kartlegging i sommer. Et fly fra FlyTaxiNord i Tromsø vil utføre flymagnetiske målinger ute på kontinentalsokkelen med instrumenter fra NGU. Til sammen skal de to flyene dekke hele 70.000 km², noe som er den mest omfattende kartleggingen av dette området noen sinne.

Avslører undergrunnen

- Nye, detaljerte og kvalitetsmessig sterke grunnlagsdata fra geofysisk kartlegging er nødvendig for å påvise naturressurser, og utvikle olje-, gass- og mineralernæringen her i landet, sier leder ved laget for sokkelgeofysikk ved NGU, Odleiv Olesen.

Han forklarer at magnetiske data avspeiler strukturer og gangintrusjoner i berggrunnen og er til hjelp ved kartleggingen av store forkastningssoner. De strekker seg i mange tilfeller fra kysten og ut i sedimentbassengene på sokkelen. Målingene vil også gi bedre kunnskap om hvordan sandkanaler og størkningsbergarter opptrer på sokkelen.

De norske olje- og gassressursene stammer fra sedimentbasseng med høyt innhold av organisk materiale. Her har oljen utviklet seg, vandret ut og samlet seg i porøse reservoarbergarter i nærheten.

Oppsprekking og forvitring av gneisunderlaget kan gi reservoarer for olje og gass slik som nye funn har vist på Utsirahøgda i Nordsjøen.

Finner varme områder

Tidligere flyvning på ØstlandetFLYR LAVT: Fugro Airborne Surveys fra Johannesburg vil utføre de geofysiske målingene med en Cessna 404. Bildet viser tilsvarende målinger på Østlandet i 2003. De radiometriske målingene viser hvor bergarter med innhold av de radioaktive elementene K, Th og U opptrer. Forskere kan beregne varmeproduksjon når disse grunnstoffene brytes ned.

Tidligere resultat har vist at den varierer med en faktor på 10 på land. Ettersom magnetiske data viser at disse bergartene på land fortsetter under sedimentbassengene på sokkelen, må vi anta at variasjonene på sokkelen er like store som på land. Det betyr at varmeproduserende bergarter kan gi forhøyet temperatur under deler av sokkelen mens temperaturen kan være lavere enn antatt andre steder. Dette er viktig for å bestemme modning av kildebergarter og kvalitet på resevoarbergarter i Nordsjøen.

Det kombinerte kartleggings- og forskningsprosjektet omfatter også bruk av helikopter for måling av tyngdefeltet på ytre deler av kyststrekningen Karmøy-Stad. Dette arbeidet vil bli utført til høsten. De nye datasettene vil blant annet danne grunnlaget for å velge lokalitet for et ca. 1 km dypt forskningsborhull som er planlagt på Vestlandet neste år.

Avdekker radonfare og dårlig fjell

Men dataene kan brukes til mye mer enn kun leting etter olje og gass. Kartlegging av svakhetssoner i berggrunnen gir samtidig viktig informasjon for bedre planlegging av vei- og jernbanetunneler.

Uranholdige bergarter avgir også den radioaktive gassen radon som kan være et helseproblem i boliger og andre husvære. Vi vet at slike bergarter opptrer i Bergen. Radioaktive bergarter er på den andre siden gunstig med hensyn på produksjon av grunnvarme. Denne energiformen blir stadig mer økonomisk etter hvert som energiprisene stiger.

- Ressurspotensialet tilsier at Norge må legge større vekt på geologisk kartlegging, som et fundament for økt prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved NGU. Han er glad for at NGU har fått midler til å utføre denne kartleggingen nå i sommer, og vil jobbe for å få gjennomført tilsvarende kartlegginger av andre områder i årene framover.

Thomas Møller gjennomgår instrumenteringGEOFYSIKK: NGUs Thomas Møller gjennomgår instrumenteringen ombord i et av flyene som måler variasjoner i jordens magnetfelt. Foto: Odleiv Olesen