Under bakken ved Ulefoss i Nome kommune ligger det store mengder sjeldne jordarter, mineralressurser som kan bli viktige for det grønne skiftet. Nå er det gjennomført magnetiske målinger med drone i det lovende Fensfeltet.
- Verden tar i bruk stadig flere elementer i det periodiske system. Sjeldne jordarter inngår i de fleste produkter som er nødvendige for det grønne skiftet.
- Forekomstene av sjeldne jordarter finnes først og fremst i fast fjell, men det forekommer også uttak fra løsmasser.
- De viktigste forekomstene i dag finnes i karbonatitter, bergarter med mye av det myke mineralet kalsiumkarbonat.
- Bergartene i Fensfeltet ble presset opp i jordskorpa under vulkansk aktivitet for omtrent 580 millioner år siden.
- Magnetiske data øker mulighetene for å gjøre gode geologiske tolkninger i arealer som er sterkt overdekket med løsmasser, og hvor vi har begrenset geologisk informasjon, forklarer regiongeolog Sven Dahlgren i Vestfold og Telemark fylke.
- Slike data vil i tillegg være viktig for kartlegging av yttergrensene i Fensfeltet, mener han og peker på at selskapet Norsk Mineral AS, som har leterett i området, også er interessert i et nytt magnetometrisk kart
Magnetisme i bakken
Forsker Florent Szitkar og senioringeniør Jomar Gellein ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) arbeidet seg gjennom området med dronemålinger på forsommeren i år for å skaffe seg erfaring, teste utstyr og utarbeide en mer detaljert målestrategi.
Bergarter og malmer er i større eller mindre grad magnetiske som følge av det naturlige magnetfeltet på jorda. Når forskerne måler magnetisme i bergarter, måler og tolker de avviket fra det normale i bakken.
- Når vi bruker fly, helikopter eller drone er metoden et effektivt og godt hjelpemiddel i regional berggrunnskartlegging og ved leting etter malmer, sier Jomar Gellein.
Kompleks geologi
Fensfeltet har en svært kompleks geologi med mange ulike bergarter innenfor et areal på fem-seks kvadratkilometer. I tillegg er mer enn 80 prosent dekket av til dels tykke leireavsetninger. I store deler av området finnes det forholdsvis få blotninger av berget, men de siste årene har forskere studert kjerneprøver fra en rekke boringer i undergrunnen.
- Når vi måler magnetisme kan vi lage bedre tolkninger av bergartsgrensene. Drone er perfekt, vi kan lett manøvrere rett over de mange åkrene i feltet, mellom bebyggelse og veier, og like over skogen, fastslår Sven Dahlgren.
Gode, gamle kart
Det første geologiske kartet over Fensfeltet ble laget av Waldemar C. Brøgger og Victor M. Goldschmidt i 1920. Det hittil siste geologiske kartet over Fensfeltet ble publisert av Egil Sæther i 1957. Regiongeolog Sven Dahlgren har siden 2015 arbeidet med ny kartlegging av Fensfeltet i ulike målestokker.
- Den nye kartleggingen, som vi planlegger å bli ferdig med i 2023-2024, har allerede vist at yttergrensene for Fensfeltet blir nokså annerledes enn det som er kjent fra tidligere, sier Dahlgren.
