18. mai 2010

Kartlegger jord og grus i Vest-Agder

NGU har startet arbeidet med å kartlegge løsmassene i Vest-Agder. De gamle, utdaterte kartene skal forbedres. Med nye, gode data kan arealkonflikter avdekkes lettere og fylkets geologiske ressurser utnyttes bedre.

Vest-Agder kartleggingUT MOT HAVET: Utsikt mot Skagerrak fra fjell på Lista. I jordbrukslandet nær kysten på Lista ligger svære sedimentpakker, som sannsynligvis kan fortelle om flere nedisninger hundretusenvis av år tilbake i tid. Her vil NGU bore brønner for å avdekke detaljene i den spennende historien. Foto: Ola Fredin

Vest-Agder-kartleggingISTID: Seniorforsker Lars Olsen avdekker 11.000 år gamle sedimenter nær Venesla. Her var havoverflaten nesten 40 meter høyre enn i dag. Foto: Ola FredinFeltarbeidet startet i vår og forskerne regner med at arbeidet tar tre år. Da er hele fylket dekket med gode kart. Et spesielt fokus er rettet mot tett befolkede strøk langs kysten.

Lokalt samarbeid

Det er tre-seks løsmassegeologer fra NGU på plass i Vest-Agder en stor del av sommersesongen. De samarbeider med fylkeskartkontoret i Kristiansand, som koordinerer arbeidet mot kommuner og fylke. NGUs geologer har dialog med lokale aktører for å fange opp behov og problemer som kommunene står overfor.

Hensikten med kartleggingen i Vest-Agder er å forbedre den gamle kartleggingen over området, Vest-Agder_kartleggingISBRE: Flotte strukturer i sanden forteller om en svær isbre som rykket frem mot Søgne for mer enn 11.000 år siden. Foto: Ola Fredinsom nå er utdatert. Med nye gode data kan geologiske ressurser, som for eksempel naturgrus og grunnvann, utnyttes bedre og ressurskonflikter avdekkes.

Forstå siste istid

Løsmassegeologene vurderer også mulig risiko for forskjellige typer skred og kan anbefale enda mer detaljerte studier og tiltak. Et annet viktig aspekt med kartleggingen er å bedre forstå hvordan siste istid smeltet vekk fra kysten av Sør-Vest-Agder_kartleggingFOTO OG 3D: Artikkelforfatter og forsker Ola Fredin sammenstiller feltobservasjoner på kvelden ved hjelp av digitale flybilder og tolking med 3D-utstyr. Foto: Bjørn FollestadNorge og hvordan de store isbreene har påvirket landskapet.

Geologene arbeider til fots, bruker topografiske kart, spade og prøvetaker for å forstå fordelingen og egenskapene til jordartene. I særlig interessante områder ønsker de også å bruke boreutstyr og bakkegeofysiske undersøkelser for mer detaljerte studier.

Fri bruk på nett

Alle observasjonene lagres i digitale Geografiske Informasjonssystemer (GIS) med hjelp av bærbare PC-er, og lagres senere i NGUs databaser med fri adgang for brukerne på nett.

Geologene har også tatt i bruk den siste teknologien for prosessing og tolking av digitale flybilder som er et viktig verktøy ved kartlegging av jordarter.