Kartlegger geologiske ressurser i Møre og Romsdal
Avtalen omfatter undersøkelser av mineralpotensialet for jern, titan, vanadium og andre mineralske ressurser, vurdering av muligheter for eksportrettet pukkproduksjon, kartlegging av geologisk arv for blant annet reiselivet, samt geokjemiske undersøkelser. Geofysiske målinger fra helikopter blir gjennomført allerede i løpet av sommeren.
Avtalen gjelder fra 1. mai i år og har en samlet verdi på 15 millioner kroner over tre år, hvor utgiftene fordeles med 7,5 millioner kroner på hver part.
Det grønne skiftet
- Samfunnet er i ferd med å omstille seg for det grønne skiftet med fornybar energi og forbedret teknologi. Omstillingen krever tilgang på både flere og nye mineraler og metaller, forklarer seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly og avdelingsdirektør Henrik Schiellerup ved NGU. De to skal lede NGUs arbeid på Nordvestlandet.
Møre og Romsdal har i dag nærmere hundre produksjonssteder av mineralske råvarer. Uttakene er først og fremst rettet mot byggeråstoffer, spesielt pukk. Også industrimineraler, som for eksempel olivin og kalk, er viktige ressurser i fylket.
Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning eksporterte fylket mineralske råstoffer for 291 millioner kroner i 2020. Møre og Romsdal har, eller har hatt, drift på alle de overordnede typer mineralforekomster; metaller, industrimineraler, naturstein og byggeråstoffene pukk og grus.
Moderne metoder
- Fylket har likevel et mangelfullt kartlagt ressurspotensial. Moderne undersøkelser med geologisk og geofysisk kartlegging, og karakterisering og identifikasjon av mulige ressurser, er i liten grad blitt gjennomført, forteller Aasly og Schiellerup.
EU har laget en oversikt over mineraler og metaller som er kritiske for europeisk industri, dels på grunn av den økonomiske betydningen og dels på grunn av en usikker forsyningssituasjon. På EUs liste står flere av råstoffene som finnes i Møre og Romsdal, for eksempel titan og vanadium, men også sjeldne jordarter (REE) og litium.
Utbygging og utvikling
NGUs Kari Aslaksen Aasly og Henrik Schiellerup understreker samtidig at gode geologiske data ikke bare er nødvendig for å kunne identifisere mulige ressurser:
- Geologiske data er nødvendige også for planlegging av infrastruktur og byutvikling, de er et viktig verktøy for samfunnssikkerhet, og geologien representerer natur som har en verdi for både samfunn og næring. Geologien omfatter også havbunnen. Maringeologiske data fra kystsonen er nødvendig for arealplanlegging og forvaltning, og for utbygging av marint og maritimt næringsliv, påpeker de to.
NGU-forsker Johannes Jakob registrerer mineraler, bergarter og strukturer i berget. Foto: Joya Tetreault
Geologisk severdighet: Ytterst i Hustadvikas havgap finner vi monumentet «Stille rom» etter Irmaforliset under 2. verdenskrig. Her er blokker saget ut av berget, løftet opp og plassert til minne om de to båtene som ble senket denne dagen i februar 1944. Foto: Ane K. Engvik