25. april 2008

Kartlegger et helvete i paradiset

Paradiset Seychellene var et helvete for 63 millioner år siden. De vulkanske bergartene på øyene avslører dramatiske hendelser. Øyene kan ha vært del av en katastrofeartet vulkansk provins i India. Kanskje kan de til og med knyttes til masseutryddelsen av dinosaurene.

SeychelleneForskerne (fra venstre) Morgan Ganerød, Lew Ashwal, Sue Webb, Trond H. Torsvik, Trishya Owen-Smith og Stephanie Werner på stranden på North-øya og med Silhouette i bakgrunnen.

SeychelleneRekonstruksjon av India, Seychellene, Madagaskar og Afrika fra omkring 65 millioner år siden. Seychellene hang sammen med India. Hypotesen er at storstilt vulkanisme i Deccan i India er den samme som den observerte på Seychellene, og at vulkansimen er relatert et såkalt varmepunkt (hotspot), som skyldes en varmesøyle fra overgangen mellom mantel og kjerne. Røde (negative) til blå (positive) bakgrunnsfarger er seismiske hastighetsanomalier nær mantel/kjerneovergangen i tidlig tertiær tid. Nyere forskning fra laget for Geodynamikk viser at nesten alle store vulkanske provinser (SVP) har sitt opphav fra denne overgangen nær den tykke hvite linjen. (Klikk på bildet for stor versjon.)Seychellene er etter alt å dømme det best daterte paradis i verden. Øyene har en gjennomsnittsalder på omkring 750 millioner år. Men nå kartlegges en yngre fase i paradisets geologiske historie.

Vulkanutbrudd

- De yngste vulkanske bergartene er omkring 63 millioner år, litt yngre enn steinen vi finner i den spennende Deccanprovinsen i India, forteller seniorforsker Trond H. Torsvik ved Norges geolgiske undersøkelse (NGU).

Deccan er en såkalt stor vulkansk provins (SVP), kjennetegnet av raske, katastrofelignende vulkanutbrudd. Storstilte vulkanutbrudd for omkring 65 millioner år siden er av flere forskere betraktet som hovedårsaken til at dinosaurene døde ut.

- Vår hovedproblemstilling, ved hjelp av rekonstruksjoner, SeychelleneForsker Trond H. Torsvik i arbeid med vulkanske bergarter på Silhouette på Seychellene.geokjemiske studier, og nye dateringer av uran, bly og argon, er å undersøke om deler av Seychellene opprinelig var en del av Deccan SVP, forteller Torsvik.

Da havbunnspredningen mellom India og Seychellene startet noe senere, ble denne vulkanske provinsen trolig delt i to.

Den lange historien

Forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nylig vært på ekspedisjon til Seychellene. Turen var den tredje i rekken for Trond H. Torsvik, som dro til paradiset sammen med forskerne Morgan Ganerød og Stephanie Werner fra NGU, og med Lew Ashwal, Sue Webb og Trishya Owen-Smith fra Wits-universitetet i Johannesburg.

Seychellene er et lite prekambrisk mikrokontinent, som ble dannet i forbindelse med oppsprekkingen av superkontinentet Rodinia. Seychellene hang opprinelig sammen med India og Madagaskar, som sammen kolliderte med Øst-Afrika for omkring 550 millioner år. For 160 millioner år siden løsrev øyene seg fra Afrika. 80 millioner år senere rev Seychellene og India seg løs fra Madagaskar.

For rundt 65 millioner år skilte altså India og Seychellene lag på grunn av havbunnspredning langs Carlsbergryggen. 

- I tillegg til øyene kartlegger vi også det Indiske hav, blant annet ved hjelp av satellittdata. Det skjer i samarbeid med Universitetet i Liverpool. Her beregner vi skorpetykkelse for å finne ut hvilke områder som er kontinentale fragmenter og hva som er havbunnskorpe, forteller Torsvik.

Tre sentrale tema

Årets feltarbeid var konsentrert om to av de 115 øyene på Seychellene; Silhouette og North – og det er tre sentrale tema forskerne nå undersøker:

  • Hvordan leder store vulkanske provinser (SVP) til havbunnspredning og oppsplitting av kontinenter?
  • Kan klimaendringer og masseutryddelse av arter knyttes til denne vulkanismen?
  • Hvor er opphavet til vulkanene? Kan de finnes i varmesøyler fra overgangen mellom mantel og kjerne på 2900 kilometers dyp i Jordens indre?

- Det er omstridt å hevde at materialet som danner store vulkanske provinser stammer fra en varmesøyle 2900 kilometer nede i Jorden, medgir Trond H. Torsvik.

 - Likevel, en rekke nye arbeider fra laget for Geodynamikk ved NGU viser at SVP er generert ved overgangen mellom mantel og kjerne, ikke hvor som helst langs denne grensen, men langs marginene til to bestemte områder, forteller han.

Nytt materiale

Det innsamlede materialet fra årets tur blir undersøkt av doktorgradsstudent Morgan Ganerød ved NGU.

Han skal foreta palaeomagnetiske analyser og aldersdateringer, mens diplomstudent Trishya Owen-Smith fra Johannesburg skal gjøre geokjemiske analyser.