24. juni 2008

Kartlegger Brattøra med lydbølger

Tyske og norske forskere kartlegger Brattøra i Trondheim med en ny seismisk metode. Såkalte S-bølger skal avdekke grunnforholdene lag for lag, og skape en modell som gjengir undergrunnen i den oppfylte bydelen.

SeismikkBIL: Her er bilen som blir brukt til å framkalle lydbølger.

SeismikkI TRILLEBÅR: Utstyret som stenger Brattøra hver natt i nesten 14 dager får plass i en liten trillebår.Noen kabler og utstyr som får plass i en beskjeden trillebår, stenger av hele Brattøra på nattestid i nesten 14 dager. I tillegg brukerer forskerne en slags varebil for å framkalle lydbølger.

De seismiske bølgene trenger lett gjennom tykk asfalt, men trafikkstøy er mindre heldig:

- Da får vi ingen svar. Lydbølgene blir sauset sammen med annen lyd og resultatene kan bli vanskelige å tolke. Derfor stenges trafikken ute i perioder, forklarer forsker Louise Hansen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Testing av ny metode

Dette er en av de første gangene norske forskere skyter s-bølgeseismikk på land. Til sjøs er dette en langt mer vanlig metode. NGU har svært gode seismiske data både fra Trondheimsfjorden og Trondheim Havn. Den nye metoden er hentet fra Tyskland, og fire tyske geofysikere i forskningsinstitusjonen GGA deltar i arbeidet.

- De nye undersøkelsene vil etter alt å dømme gi oss et godt bilde av hvordan løsmasser og sedimenter er fordelt og lagdelt fra land til sjø i disse delene av Trondheim, forklarer forsker og maringeolog Oddvar Longva ved NGU.

Gammel havbunn

Brattøra er trondheimsregionens viktigste knutepunkt for godshåndtering med båt, bil og jernbane og er delvis bygget på deltaet fra Nidelven, som renner gjennom byen. Bydelen sto fullstendig under vann i middelalderen, men landheving og landfyllinger har gjort den gamle havbunnen til tørt land.

Det har gått tre undersjøiske skred i fjorden utenfor Trondheim de siste 150 årene. Samtidig er deler av Brattøra preget av innsynkning fordi nye utfyllinger trenger tid til å pakke seg sammen.

- Derfor håper vi også at vi kan knytte resultatene av de nye målingene opp mot vurderinger av stabilitet og innsynkning i området, forteller Longva. Han understreker imidlertid at det er gjort solide geotekniske undersøkelser i forkant av alle utbygginger og utfyllinger i bydelen.

- Nettopp derfor har vi også et godt sammenligningsgrunnlag. Det gjør at det nye bildet vi får av hele elvedeltaet blir både detaljert og nøyaktig, sier han.

Stengt i fem timer

Arbeidet skjer i regi av International Centre for Geohazards (IGC), et av Norges forskningsråds sentre for fremragende forskning, og er sponset av blant annet StatoilHydro.  Undersøkelsene er også en del av NTNU- og NGU-medarbeider Jean Sebastien L'Heureux' doktorgradsarbeid, som er delvis finansiert av Vegvesenet og Trondheim Havn. Han tar doktorgrad i geologi på de regionale bunnforholdene langs fjorden utenfor Trondheim.

I praksis blir Brattøra stengt i til sammen fem timer hver natt, men med tidsvinduer hvor nødvendig trafikk til bedriftene i området slippes igjennom. Det er inngått avtaler med samtlige bedrifter, samt med Trondheim Havn, Trondheim kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket.

- Vi har møtt en aldeles utrolig behjelpelighet og samarbeidsvilje, forteller Louise Hansen.

SeismikkBRATTØRA: De røde strekene på bildet viser hvor de seismiske målingene først og fremst skal foregå.

Fakta

Seismiske bølger er tredimensjonale lydbølger som beveger seg gjennom Jordens indre. De mest kjente bølgene kalles p-bølger (trykkbølger) og s-bølger (også kalt skjærbølger). P-bølgene beveger seg cirka 330 m/s i luft, 1450 m/s i vann og rundt 5000 m/s i for eksempel granitt. S-bølgene er tregere og har en hastighet på rundt 60 prosent av p-bølgene. S-bølger kan ikke bevege seg gjennom gasser eller væsker.