- Kanskje har vi Europas dypeste innsjø?

NGU-forsker Terje Thorsnes holdt i sommer et innlegg i FN for å informere om hvordan ny teknologi gjennom Mareano-programmet kan hjelpe oss med å kartlegge havbunnen bedre.

- Vi på NGU kan bistå med kartlegging og forståelse av bunnen i Mjøsa. Vi kan sette Mjøsa inn i en større sammenheng ved å se på geologien i hele nedslagsfeltet, og vi kan si noe om hvordan Mjøsa vil utvikle seg i fremtiden ved å se på hvordan klimaendringer i fortiden har påvirket Mjøsa. Hvor det har gått skred tidligere, har betydning for hvor man bør legge kabler og ledninger. Det ble også dumpet ammunisjon i Mjøsa under og etter krigen, og erfaringen vår fra Mareano vil være viktig for å kartlegge dette. Vi vet heller ikke hvor dyp Mjøsa faktisk er, så kanskje har vi Europas dypeste innsjø, opplyser Thorsnes.

Digital versjon av Mjøsa

Prosjektet «Oppdrag Mjøsa» ble startet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Innlandet fylkeskommune. En nyhetssak på fylkeskommunens nettside beskriver prosjektets mål:

• Lage en komplett digital terrengmodell av Mjøsa
• Kartlegge kulturminner, som for eksempel vrak av vikingskip og føringsfartøyer
• Identifisere farlige gjenstander og utslipp, og lage systemer for å overvåke dem
• Videreutvikle metoder for forvaltning av innsjøer i Norge
• Utdanne forskere og forvaltere

Prosjektet legger også opp til tverrfaglighet på tvers av institusjoner. I tillegg til NGU, er blant annet Miljødirektoratet, Kartverket, SINTEF og mange flere invitert til å bidra.

Mange farlige stoffer i Mjøsa

- Det er svært bekymringsfullt at vi vet så lite om tilstanden til innsjøer som Mjøsa fordi de er viktige drikkevannskilder og fritidsområder for blant annet fiske. I tillegg til fortidens krigssynder har det vært mange andre farlige stoffer har blitt kastet i Mjøsa gjennom tidene, forteller Asgeir J. Sørensen, som er professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.

Trondhjemsfjorden er et annet eksempel på hvor bomber og ammunisjon har blitt dumpet. Du kan lese mer om det i saken på ngu.no.

- Trengs mer kartlegging og overvåkning

Miljødirektoratet har et program for å overvåke større innsjøers vannmiljø og økologi. Mjøsa og tre andre store innsjøer kartlegges årlig, mens de resterende 22 undersøkes hvert 3-4 år. For mindre innsjøer gjøres det ikke like mange undersøkelser.

I 2021 skrev NRK at Miljødirektoratet vurderte å pålegge Forsvarsbygg, som har fått ansvaret for våpendeponiet i Mjøsa, en grundigere kartlegging av innsjøen.  

- Selv om det er flott at Miljødirektoratet overvåker Mjøsa, mener vi det er viktig at man kartlegger større deler av Mjøsa enn det som har blitt gjort fram til nå, og iverksetter økt overvåking av vannkvalitet flere steder, oppfordrer Sørensen.

Sørensen og Øyvind Ødegård, som er forsker på marinarkeologi ved NTNU, nevner flere aspekter som kan gi store variasjoner i vannkvalitet fra sted til sted og over tid i Mjøsa:

• Sesongvariasjoner med smeltevann fra relevante vassdrag i store områder rundt Mjøsa
• Styrtregn og jordavrenning
• Ulike kjemiske/geologiske forhold
• Lokalt tilsig av vann fra elver
• Avfall fra landbruk, industri og husholdninger

- Alt dette påvirker også korrosjon av granater med risiko for utslipp av giftstoffer. Vi vet rett og slett for lite om tilstanden til alle innsjøene våre rundt om i landet og hvor forurenset de er. Hvilke trusler dette har for helse, miljø og sikkerhet, både på kort og langsikt, er derfor usikkert, påpeker Sørensen.

Skal se nærme på våpendumping og alger

Foreløpig er det ikke helt avklart i hvilket omfang de ulike institusjonene vil bidra i «Oppdrag Mjøsa». Inntil videre vil NTNU fortsette å kartlegge Mjøsa i mindre skala med samarbeidspartnere.

- I november skal NTNU og Forsvarets forskningsinstitutt gjøre en ekstra oppfølging på steder der vi vet det er dumpet våpen. Vi skal også for første gang ta i bruk satellitter som gir oss daglige bilder av Mjøsa, med unntak av når det er overskyet. Dette vil blant annet hjelpe oss med å se algeoppblomstringer, som har vært et stort problem i Mjøsa tidligere, sier prosjektleder ved NTNU, Eirik S. Sivertsen.   

NRKs sak fra 2021 foreller mer om hvorfor det var badeforbud i Mjøsa på grunn av alger.

16.november 2022 ble det også funnet et gammelt skipsvrak i Mjøsa, som mange medier som VG omtalte.

Mange gamle oppmålinger

Steinar Sandøy, som er seniorrådgiver i vannseksjonen til Miljødirektoratet, er positiv til «Oppdrag Mjøsa». Prosjektet vil kunne gi nyttige bidrag til det økologiske overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet.

- Både for Mjøsa og andre innsjøer er det mange gamle oppmålinger som ligger til grunn. Å få mer kunnskap om bunnforholdene av Mjøsa, som dere i NGU kan bidra med, vil derfor være veldig bra. At NTNU vil ta i bruk satellitter vil også kunne gi oss bedre kunnskap om tilstanden til Mjøsa, så vi ser frem til flere møter med de som er med i prosjektet for å avklare hva som skal gjøres til neste år.