7. desember 2022

Kan kartlegge korallrev med lyd

Korallkoloni (Lophelia) og svamp.
Korallkoloni (Lophelia) og svamp. Foto: HI/Frisk Oslofjord
Videoopptak bekrefter at det er mulig å kartlegge korallrev med lyd. Sonarundersøkelser over Tislerrevet i Hvaler i 2019, endte opp i bilder som inneholdt riss av små «ulldotter». Timevis med videofilming avslører nå at disse sonarbildene faktisk viste korallkolonier.

Tislerrevet i Ytre Hvaler nasjonalpark sør for Fredrikstad er verdens største registrerte innaskjærs kaldtvannskorallrev. Sonarundersøkelser med en selvgående undervannsfarkost fra Kongsberg Maritime for tre år siden, kunne tyde på mulige korallstrukturer på bunnen. 

Nå er det bekreftet.

Opptak på kryss og tvers

Prosjektet «Frisk Oslofjord 2» kartla i oktober ytre Oslofjord med forskningsfartøyet «G.O.Sars». Forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) filmet havbunnen, og tok prøver for biologiske, geologiske og miljøkjemiske analyser. 

En viktig del av oppdraget besto i å dokumentere miljøtilstanden for Tislerrevet med videoopptak.

- Vi har registrert omtrent 5500 meter video fra Tislerrevet, sier forsker Genoveva Gonzalez-Mirelis ved HI, som har vært toktleder for Frisk Oslofjord-toktet. - Korallrevet ble videofilmet på kryss og tvers. Vi har sett mange kolonier med Lophelia-korall, men også mange andre arter; både koraller, svamper og andre organismer som regnes som sårbare arter, sier hun.

Korallrev.

Korallrevene på havbunnen ved Tisler likner små ulldotter når de avbildes med sonar. Data fra KM, foto NGU.

Ekkobilde av havbunnen

Det var i 2019 at Kongsberg Maritime (KM) kartla store deler av Tislerrevet med en HiSAS 1032-sonar montert på den selvgående undervannsfarkosten Hugin AUV. Også dette arbeidet ble gjort i regi av Frisk Oslofjord-prosjektet.

Maringeolog Terje Thorsnes ved NGU forteller at slike farkoster går noen titalls meter over havbunnen, og sender ut lyd som gir et slags ekkobilde av havbunnen: 

- Avansert teknologi gjør at vi kan få opp bilder med oppløsning på centimeterskala fra havbunnen. Bildene vi fikk i 2019 ga sterke indikasjoner på at vi kunne se koraller med sonar, men vi vet i utgangspunktet at slik fjernmåling aldri kan gi helt sikre svar, sier Thorsnes.

Videobildene viser nå at tolkningen var rett – det er koraller som ser ut som små ulldotter på sonarbildene. Videobildene viser store korallkolonier med levende Lophelia, som gjerne er rundt en meter høye.

Døde koraller

Rester av død korall. Bilde tatt med Hugin AUV, KM.

Ingen trålspor i Tislerområdet 

- I 2019 ble det også tatt sonarbilder omtrent tre meter over havbunnen utenfor områdene hvor «ulldottene» ble observert. Disse bildene viste at store områder var dekket med døde rester av koraller. Videoundersøkelsene som nå er gjort bekrefter også dette, forklarer Thorsnes.

Hvalerdypet, som ligger 10 km nord for Tisler, er et viktig område for fiskeri med mye bunntråling. Det samme gjelder fjorden like nord for Tisler. Her viser sonarbildene tett-i-tett med trålspor. 

Havbunnen ligner mer på en pløyd åker enn på vanlig havbunn, sier Terje Thorsnes, - men i selve Tislerområdet har vi ikke sett et eneste trålspor på sonarbildene. Det tyder på at restriksjonene som gjelder i dette området blir overholdt av de som fisker.

Verktøy for overvåking

Kongsberg Maritime fastslår på sin side at det er viktig å vise at avansert teknologi som AUV-er og sonarer kan gi viktige bidrag til å ta vare på Oslofjorden. 

- Bruk av slike undervannsfarkoster kan være ett viktig verktøy for å overvåke store områder og oppdage endringer tidlig. Dessuten er teknologien med på å styrke prosjektets motto «Slå på lyset under vann», sier teknologidirektør Arne Hestnes.

Forskningssjef Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet er prosjektleder for Frisk Oslofjord 2. Han sier at kunnskapen som samles inn skal gi et bedre grunnlag for å forvalte både Oslofjorden og naturverdiene i nasjonalparkene.

- Det siste toktet er en oppfølging av Frisk Oslofjord-undersøkelsene i 2019-21, med målsetting om å bidra ytterligere til det økologiske sjøkartet. Undersøkelsene på Tislerrevet viser at vi har en spennende undervannsnatur, som det er viktig å ta vare på, påpeker Moy.

Trålspor.

Trålspor i fjorden nordvest for Tislerrevet. Data fra KM, foto NGU.

P.S.: Undervannsfarkosten Hugin beveger seg med fire knops fart og kan kartlegge mange hundre meter ut til siden. I tillegg til sidesøkende sonar, er den utstyrt med multistråleekkolodd, kamera, laser, havkjemisensorer og et system for å karakterisere lagene under havbunnen. Nyere versjoner av Hugin kan operere i tre døgn alene.

Frisk Oslofjord

Prosjektet Frisk Oslofjord eies av Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark, og har følgende mål:

  • Frambringe ny kunnskap og grunnlag for framtidig forvaltning
  • Teste og verifisere ny teknologi
  • Formidle til forvaltning, befolkningen og særlig barn og unge

Hovedoppgaven i prosjektet er å kartlegge naturmiljøet på havbunnen, både på grunt og dypt vann, i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker. Målsettingen er at ny kunnskap skal bidra til mer treffsikker forvaltning, og være et viktig tilskudd i arbeidet med å redde kysttorsken og andre fiskeslag. Det skal skje i samarbeid med prosjektet «Krafttak for kysttorsken».

Innovativ utvikling av teknologi, og metoder for kartlegging og overvåking, samt tilgjengeliggjøring av forskningsresultater, står sentralt i prosjektet. Formidling, spesielt til barn og unge, skal bidra til nysgjerrighet og økt havforståelse. 

Havforskningsinstituttet, Kongsberg Maritime, Universitetet i Oslo, Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og vitensenteret INSPIRIA science center er utøvende partnere i Frisk Oslofjord 2. Prosjektet finansieres av Sparebankstiftelsen DnB, Miljødirektoratet, Viken fylkeskommune, og Vestfold og Telemark fylkeskommune.