- Kunstig intelligens, satellittdata og flyfoto lar oss kartlegge geologien langt raskere, forteller forsker Sven-Arne Quist fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Å kartlegge Norges geologi krever at geologer er ute i naturen. Men NGU tar også i bruk nye metoder og verktøy for å bistå kartleggingen i felt.
Nå har NGU laget en modell som kombinerer kunstig intelligens med flyfoto og lasermålinger for å peke ut hvor det finnes fjellblotninger og fjell under litt vegetasjon.
- Modellen er et resultat av samarbeid på tvers av flere fagområder internt i NGU. Den bygger på synergier mellom to prosjekter, forklarer NGU-forsker Peter Zubkov.
- Det ene er SpekGeol, finansiert av Norsk Romsenter og NGU. Prosjektet vil bruke satellittdata for å kartlegge norsk berggrunn og mineralressurser bedre. Som fokusområde er det valgt et 5000 km2 stort område i Trøndelag fra Meråker til Røros. Her er det gjennom årene samlet inn mye feltdata. Derfor har vi muligheten til å sjekke hvor godt modellen stemmer, sier Zubkov.
- Det varierer hvor enkelt det er å skille sand, grus og lignende løsmasser fra bart fjell ved bruk av modellen. Noen steder er det lett å se forskjellen, mens andre steder er det mer utfordrende. Modellen vil likevel peke på områder hvor geologene kan dra ut i felt med gode sjanser for å finne fjellblotninger, opplyser Quist.
Vil gjøre planarbeid raskere og billigere
Kun 30 prosent av løsmassene i landet er kartlagt i målestokk 1: 50 000.
- Kvikkleire finner man i terreng som ligger lavere enn marin grense, som er det høyeste havnivået etter siste istid. Marin grense varierer mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå ulike steder i Norge, som kan sees i NGUs kart.
- Vi finner mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet. Men kvikkleire er også vanlig i mange mindre områder innen det kompliserte norske dal- og fjordlandskapet, og i strandsonen.
- Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er også vanlig i deler av Canada og Sverige.
NGUs løsmassekart og datasettet for marin grense er en del av grunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) «Aktsomhetskart for kvikkleireskred». I områder med løsmassekart som er grovere enn 1: 50 000, vil alt areal som ligger lavere enn marin grense, utgjøre grunnlag for aktsomhetskartet.
Dette medfører at kommuner og utbyggere i slike områder må bruke store beløp på å undersøke steder hvor det i realiteten finnes fjell, og er liten eller ingen fare for kvikkleireskred.
- Vi samarbeider med NVE om å forbedre kartgrunnlaget ved bruk av nye metoder, slik at aktsomhetsområdene kan reduseres. Vi har i et forprosjekt kartlagt Øygarden kommune på Vestlandet, og senere i år skal vi blant annet se på områder i Halden, Aremark, Lofoten og Gildeskål, sier Quist.
Kan hjelpe til med å finne mineraler
-Samarbeidsprosjektet med NVE er et prosjekt som på mange måter bygger på erfaringer fra SpekGeol, og vi lærer mye fra hverandre. I tillegg til å finne fjell skal kartet vise arealenes landformer og opprinnelse. Dette vil bidra til effektivisering av arbeidet med ulike problemstillinger innen offentlig forvaltning, kartlegging av natur og som støtte til mineralleting, fortsetter Zubkov.
Dersom modellen kan utvides til å skille ulike typer bergarter fra hverandre, kan modellen også kunne bidra til å finne viktige mineraler.
