Tidlig morgen, 30. juli norsk tid, registrerte NORSARs seismiske stasjoner et jordskjelv med styrke 8,8, omtrent 100 km øst for Kamtsjatka-kysten. Ifølge NORSAR er dette det kraftigste skjelvet siden Japan-skjelvet i 2011 (magnitude 9,0), og blant verdens ti største jordskjelv siden 1900.
Hvordan oppstår jordskjelv?
Jordskjelv oppstår når spenninger i jordskorpa plutselig slipper og får bakken til å riste. Dette skjer oftest langs plategrenser, der jordskorpeplater gnisser mot hverandre og bygger opp spenning. Når spenningen blir for stor, skjer et brudd, og energi frigjøres som seismiske bølger som sprer seg gjennom bakken.
Hvorfor skjer det ofte i Stillehavet?
I Stillehavet finner vi noen av de mest komplekse og aktive plategrensene, og kraftige jordskjelv er derfor ikke uvanlig i denne regionen. Skjelvet som nylig inntraff, skjedde nær en subduksjonssone kalt Kuril-Kamtsjatka-buen. Her glir Stillehavsplaten sakte inn under den Okhotske platen og den nordamerikanske platen. Dette skaper store spenninger i jordskorpa, som kan utløses som kraftige jordskjelv.
En subduksjonssone er et område der én jordskorpeplate glir ned under en annen. Dette skjer som regel når en havbunnsplate kolliderer med en annen plate og presses ned i mantelen. Bevegelsen skaper stor spenning og kan føre til jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier.
Hvorfor oppstår tsunami etter jordskjelv?
Store, undersjøiske jordskjelv kan utløse tsunamier. Når havbunnen hever eller senker seg brått, presses store vannmasser vertikalt. Dette skaper en bølgetopp som utvikler seg til et "bølgetog" – en serie bølger som sprer seg gjennom havet i høy hastighet. Ute på åpent hav merkes de knapt, men når bølgene nærmer seg land og havbunnen blir grunnere, bremses de ned og vokser i høyde. Til slutt kan de treffe land som kraftige og ødeleggende flodbølger.
Kan jordskjelv skje i Norge?
Følbare skjelv er sjeldne i Norge, men landet er likevel regnet som et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder. Vestlandet og Nord-Norge er særlig utsatt. Fastlands-Norge og den norske sokkelen ligger imidlertid ikke nær en plategrense, og det er snakk om intrakontinentale jordskjelv; jordskjelv som skjer innenfor et kontinent, ikke langs plategrenser.
Et kraftig jordskjelv i Norge kan også utløse skred fra ustabile fjellsider. Dersom store steinmasser raser ut i en fjord eller innsjø, kan det føre til en lokal flodbølge med stor, ødeleggende kraft, særlig i bebodde områder.
Følg utviklingen
På jordskjelv.no og skjelv.no kan du følge skjelv og andre seismiske aktiviteter løpende.
Her registreres jordskjelvdata fra 44 stasjoner i Norge og på norske arktiske øyer. De fleste sender sanntidsdata som brukes til å oppdage og lokalisere jordskjelv i Norge og nærområdet. Dataene bidrar også til forskning på jordskjelv og jordas struktur. Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen har hovedansvaret for drift og dataanalyse. NORSAR deltar i databehandling og leverer data fra utvalgte stasjoner i nettverket.
- Samleside over neotektonikk
- Atmospheric Precipitation and Anomalous Upper Mantle in Relation to Intraplate Seismicity in Norway
- Seismicity modulation due to hydrological loading in a stable continental region: a case study from the Jektvik swarm sequence in Northern Norway
- Analysis strategies for combining continuous and episodic GNSS for studies of neo-tectonics in Northern-Norway
- Some remarks on the earthquakes of Fennoscandia: A conceptual seismological model drawn from the perspective of hyperextension
