6. mai 2008

Jorden til bunns i planlagt senter

Jorden fra skorpe til kjerne. En gruppe forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) planlegger et nytt forskningssenter som skal koble viten om bevegelsene i skorpen til det som skjer i Jordens indre.
SAMMENHENG: Den europeiske og nordamerikanske platen beveger seg fra hverandre med omtrent to cm per år. Den ytre kjernen består for det meste av en flytende og elektrisk ledende jernmasse hvor jordens magnetfelt har sitt opphav. Selv om det meste av mantelen er fast materiale, er den varm nok til å oppføre seg som en viskøs væske over geologisk tid (mantelstrømning). Bare den ytre delen av jorden, lithosfæren (skorpe samt øverste del av mantelen), er kald nok til å oppføre seg som stive plater hvor deformasjon hovedsaklig opptrer langs smale plategrensesoner. Periodevis finner varmt materiale fra den dype mantelen en svakhetssone i lithosfæren, som for eksempel observeres på Island (bildet) og Hawaii. (Klikk på figuren for en større versjon) Kilde: Senter for Geodynamikk, NGU.

- Platebevegelsene i jordskorpen, både de horisontale og vertikale, er av fundamental betydning for å forstå vår dynamiske planet, fastslår forsker og lagleder Trond H. Torsvik ved Norges geologiske undersøkelse.

Nå er Torsvik og hans medarbeidere ved laget for geodynamikk ved NGU i finalen om å bli et nytt Senter for Fremragende Forskning (SFF) her i landet. Terra Omnis Research center (TOR) er ett av 26 norske forskningsmiljøer som kjemper om både heder og penger.

Alt om Jorden
Samtidig er TOR, ved siden av Havforskningsinstituttet og Simula Research Laboratory, den eneste finalisten som ligger utenfor de etablerte universitetsmiljøene. Avgjørelsen om hvilke fem til ti nye sentre som blir etablert, faller i Norges forskningsråd i desember.

Men hva skjuler seg bak det latinske begrepet Terra Omnis, som betyr Alt om Jorden?

 

 

 

 

 

 

 

- Navnet beskriver hvor viktig det er å se på Jordens prosesser som en helhet. Vi vil studere fordelingen av jordskorpeplater i både tid og rom, samtidig som vi skal se på Jordens dype indre. Ved å kombinere flere fagdisipliner

OPP OG NED: Trykk på figuren for å se en platerekonstruksjon for de siste 120 millioner år, som ikke bare viser hvordan platene beveger seg, men også vertikalbevegelser av lithosfæren på grunn av strømninger i mantelen (såkalt dynamisk topografi). Dynamisk topografi hjelper oss til å definere hvilke områder hvor platene løftes opp (røde farger) eller hvor platene blir dratt ned (blå farger), og på hvilket dyp. Slike rekonstruksjoner basert på platebevegelser danner fundamentet i den nye teorien om manteldynamikk, som vil erstatte den nær 50 år gamle platetektonikkteorien. Kilde: Senter for Geodynamikk, NGU.
er vår ambisiøse plan å utvikle en komplett jorddynamisk teori, fra Jordens overflate til kjernen, fastslår Trond H. Torsvik.

En suksessteori
Den anerkjente forskeren i platetektonikk varsler samtidig at en ny revolusjon innenfor geovitenskap er på veg; manteldynamikk.

- Dagens teori om platetektonikk har vært en suksess, både teoretisk og praktisk. Det vitenskapelige fundamentet med at et lite antall plater beveger seg i forhold til hverandre, har gjort oss i stand til å forstå geologiske prosesser som jordskjelv, vulkansk aktivitet og dannelse av naturressurser, sier han.

Dyreliv og klima
- Manteldynamikk integrerer platetektonikken i noe større; i modellering av strømninger i Jordens underliggende mantel, i seismiske avbildninger og i historien til platebevegelsene. Slik kan man utvikle en samlet dynamisk teori for Jorden, en teori som kan brukes til å forstå fordelingen av kontinenter og hav, skorpedeformasjon og fjellkjededannelser, samt fordeling av naturressurser som er direkte relatert til platebevegelser, sier Torsvik.

Han understreker at fordelingen av kontinenter og hav også har påvirket klima og dyrelivets evolusjon gjennom geologisk tid

25 forskere
- Ved å utvikle modeller for jordens termale, magmatiske, magnetiske, tektoniske og dynamiske utvikling, vil TOR-forskere bli involvert i forskning som er av fundamental betydning for å forstå vår egen planet, mener han. 

Planene om et stort senter for manteldynamikk ved NGU er modnet gjennom de siste fire årene, og kan komme til å engasjere 25 norske og internasjonale toppforskere i mange år framover.