I et gammelt dagbrudd smeller en magnetpenn inn i bergveggen. Magnetismen i sonene med jernmalm i bergarten gabbro er kraftig. Kan den nye geologiske kartleggingen i Møre og Romsdal avdekke nye mineralressurser?
I nærheten av dette nedlagte dagbruddet i Molde kommune, i Raudsand, har det tidligere vært gruvedrift på nettopp jernmalm.
Virksomheten her startet med drift av stykkmalm fra 1877. Selve AS Rødsand Gruber ble stiftet i 1910 samtidig som anrikningsanlegget ble etablert. På det meste produserte gruven 120.000 tonn magnetittkonsentrat per år, med 65 prosent jern og 0,5 prosent vanadium, før den ble vedtatt avviklet i 1981.
Detektivarbeid
Geologer er som etterforskere. De leter etter spor, samler beviser, tester ut hypoteser, og gjør grundige undersøkelser av geologiske funn. I et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune har NGU de siste par årene oppdatert sine databaser og skaffet seg en god oversikt over mineralressursene i fylket.
En mild høstdag utenfor Eidsvåg i Molde kommune forlater de fire NGU-geologene Trond Slagstad, Kerstin Saalmann, Hanne-Kristin Paulsen og Torkil Sørlie Røhr dagbruddet ved Raudsand.
Slagstad og Paulsen fortsetter nordover i landskapet for videre kartlegging, mens vi andre kjører noen kilometer vestover mot Kleppvegen, som fører oss innover til Grønfjellet. I enden av vegen parkerer Saalmann og Sørlie Røhr bilen, og tar seg videre til fots oppover mot den vel 600 meter høye toppen.
Fastslår bergarten
Undervegs finner de fine blotninger, områder ned bart fjell, som de beskriver nøye. Kanskje bruker de en geologihammer til å slå av en liten prøve. Ved hjelp av en lupe kan de se mineralsammensetningen og dermed detaljert fastslå hvilken bergart de har med å gjøre.
- Dette er ordinær berggrunnskartlegging for å fylle geologiske kunnskapshull, forklarer Torkil Sørlie Røhr og Kerstin Saalmann. - Men vi har en liten ekstra oppgave på toppen av fjellet. Her har nemlig magnetiske målinger fra helikopter vist en anomali - et avvik fra det normale - som kan tyde på at det ligger malmførende bergarter der.
Kan forskerne finne det?
Inn i databasen
De to geologene fortsetter videre langs stien mot toppen. Ved blotningene bruker de et spesialkompass til å måle strøk og fall. Strøk beskriver hvilken retning bergarten opptrer, fall viser den naturlige helningen av bergarten målt i grader. Når mange nok blotninger i ett og samme området blir undersøkt på denne måten, trer det fram et bilde av hvordan berggrunnen ser ut - også under overflaten.
Forskerne fotograferer, beskriver og - ved hjelp av et nettbrett for feltarbeid - legger observasjonene inn som punkter i databasen. Her i denne lia er det mest gneis, bare noen få, små og spredte kropper av gabbro. Gabbro brukes gjerne som pukk i utbygging av veger og annen infrastruktur, men bergarten kan altså også føre jern, titan og vanadium, metaller som kan ha stor industriell betydning.
Finnes det malmførende gabbro på Grønfjellet?
Nyttig berggrunnskart
- Et nytt og forbedret berggrunnskart er nyttig, uansett om vi påtreffer områder med mineraliseringer eller ikke. Geologiske kart brukes hele tiden til ulike former for forvaltning og arealplanlegging, opplyser Røhr.
Saalmann og Røhr tråler den flate kvadratkilometeren på toppen av Grønfellet, uten å se særlige spor etter gabbro. Her er det stort sett bare gneis som stikker opp av lyngen, men enkelte steder finnes det likevel flere små og gjengrodde blotninger av amfibolitt, en bergart som er omdannet fra gabbro. Heller ikke den er særlig magnetisk.
Hvorfor viste målingene fra helikopter at det er magnetisme i området når forskerne stort sett bare finner umagnetisk gneis?
- Det er vanskelig å si, men både amfibolitten og de magnetiske målingene er en indikasjon på at det kanskje kan finnes kropper med gabbro dypere i berggrunnen, men det er umulig å undersøke for oss. Selv om vi ikke fant noe spesielt her, har vi tross alt fått på plass nye biter i berggrunnskartet for dette området, understreker NGU-geologene Kerstin Saalmann og Torkil Sørlie Røhr.
