Jakten på kunnskap: Slik jobber geologene i felt

Image
Geologer med lupe da og nå: Til tross for nye muligheter med satellittdata og geofysiske målinger fra helikopter, trenger geologen fortsatt å se bergartene med det blotte øye.

Det har skjedd en formidabel teknologiutvikling siden NGU ble etablert i 1858, men fortsatt gjelder hammer og lupe når geologene skal ut i felt.

- Vi geologer lever på mange måter i to ulike verdener samtidig. Vi drar på felttur og bruker enkle verktøy som hammer, lupe, magnet og syre for å bestemme, beskrive og prøveta forskjellige bergarter, akkurat som vi har gjort i hundre år. Men vi har byttet ut papirkartet med nettbrett og digitale kart og registrerer data direkte i databaser som er lagret online i datasky. Hjemme på kontoret bruker vi avanserte og toppmoderne anlysemetoder for finne ut mer om bergartene. Og vi tar i bruk nye metoder som maskinlæring, for eksempel til å lage kart og gruppere områder basert på geofysiske data, forklarer Anna Ksienzyk.

Hun er forsker i fastfjellgeologi og bruker flere uker årlig i felt. Ideelt kan hun basere feltplanen på geofysiske data innhentet med helikopter før hun og teamet legger ut på tur.

- Geofysiske målinger og andre fjernanalysedata som satellittbilder, hyperspektrale data og høydedata gir et viktig grunnlag, men vi må fortsatt selv ut å se bergartene og ta fysiske prøver for å forstå geologien og lage gode kart, sier hun.

Les også: Kartlegger geologien fra lufta

Image
Til tross for moderne teknologi, gjelder fortsatt hammeren når man skal ta prøver i felt. Med hammeren kan man slå i stykker bergarter for å komme til en flate som ikke er forvitret av vær og vegetasjon.

Den beste jobben i verden

- Det er mye logistikk knyttet til feltarbeid; hvilke tillatelser trenger man, hvor kan man bo, hvilke data finnes fra før i området man skal kartlegge … Og så må man ha førstehjelpskurs og gjennomføre sikker-jobbanalyse, forklarer Ksienzyk.

Feltarbeid varer vanligvis 1 – 2 uker, og alt fra 2 – 10 geologer er på tur samtidig avhengig av omfanget til prosjektet.

Image
Behovet for strøm har flyttet geologene fra telt til hytte, men med årenes løp har også antallet kvinner økt i geologifaget.

- Det spesielle er at vi er ute hele dagen om det er fint eller dårlig vær. Når man trives ute, er det den beste jobben i verden. Men det kan også være skikkelig ubehagelig med dårlig vær og tung sekk full med steinprøver, forteller hun.

En dag i felt innebærer ofte opptil ti timer på tur. Vel tilbake til basen, står felles middag for tur, før to timer arbeid med gjennomgang av dagens datafangst venter.

- Man bor veldig tett og blir godt kjent med kollegaene sine, og blir gode på å finne kompromisser. Vi har for eksempel ulik døgnrytme og ulike matpreferanser, da må vi snakke sammen og finne måter å fungere godt sammen på, sier Ksienzyk.

Image
Mye utstyr skal med på tur, både vanlig turutstyr som matpakker, førstehjelpsskrin og ekstra tøy, og utstyr til feltarbeid som hammer, kompass, lupe, feltbok og nettbrett. I tillegg blir det gjerne noen kilo med steinprøver i sekken utover dagen.
Foto: Gurli B. Meyer, NGU.

Mye arbeid gjenstår

Siden starten av Norges geologiske undersøkelse i 1858, har geologer systematisk kartlagt Norge på langs og på tvers. I dag er hele vårt langstrakte land kartlagt i målestokken 1 : 250 000, men for å få oversikt over ressursene som finnes i berggrunnen eller løsmassene som dekker den, trenger vi ofte mer detaljerte kart. Det er fortsatt stort behov for å sende geologer fysisk ut i felt for å få bedre kunnskap.

- I dag er målet at alle større byer skal ha berggrunnskart i målestokken 1:50 000, og da er det fortsatt noen som mangler. I tillegg prioriteres det kartlegging i områder med geologiske ressurser som for eksempel forekomster av nyttige mineraler eller grus og pukk som er viktige byggeråstoffer.

Geologien byr også på en rekke utfordringer som for eksempel syredannende gneiser som trenger mer kunnskap og kartlegging, forklarer Ksienzyk.

Selv kartlegger hun i Trøndelag som er rik på geologiske ressurser, og gleder seg til feltarbeid i Røros og Meråker denne sommeren.

Se hvilke geologiske ressurser som alt er kartlagt gjennom Trøndelagsprogrammet.

Så mye er kartlagt av Norge i dag

I målestokk 1:50 000 er ca. 60 prosent av berggrunnen kartlagt, mens nær 30 prosent av landets løsmasser er kartlagt i denne målestokken.

Vel 60 prosent er dekket av ulike typer moderne, geofysiske målinger. I tillegg er det kartlagt over 260 000 kvadratkilometer havbunn.

Les også:

Nyhetsarkiv