8. februar 2019

Internasjonalt samarbeid gir bedre kart og mer valuta for pengene


Her er de ulike forskerne som nylig var samlet på NGU fra Norge, Storbritannia og Irland. Gruppen kaller seg MIM.
De tre største havbunnskartleggingsprogrammene i Europa, MAREANO (Norge), INFOMAR (Irland) og MAREMAP (Storbritannia), vil jobbe for mer like havbunnskart på tvers av landegrensene. Samarbeidet sikrer at MAREANOs kart er på høyde med de beste i verden.

For fjerde året på rad samlet forskere innen maringeologi fra MAREANOINFOMAR og MAREMAP (MIM) seg. Denne gangen hadde MIM-gruppen workshop ved NGU, hvor de diskuterte felles problemstillinger.

- Vi har mange av de samme utfordringene og problemstillingene i alle landene, selv om vi har litt ulik tilnærming. På denne workshopen diskuterte vi blant annet metodene vi bruker og hvordan de kan forbedres. For eksempel planlegging av kartlegging, utstyr for prøvetaking av havbunnen, eller kartlegging av landformer, forteller forskerne Lilja Rún Bjarnadóttir og Terje Thorsnes ved NGU.

Kan føre til betydelige besparelser

Å kartlegge havbunnen koster mange millioner kroner hvert år. Men kunnskapen som hentes frem er tilsvarende dyrbar og er helt nødvendig for en god forvaltning av havområdene. I Norge er kun litt over ti prosent av havområdene på sokkelen kartlagt så langt. I disse områdene vet man nå mye om terreng, bunntype, dyreliv og forurensning. Denne kunnskapen bidrar til godt funderte forvaltningsbeslutninger.

- Havbunnskartlegging er kostbar, men vi har ikke råd å la være. Da er det også viktig at vi prøver å få mest mulig ut av pengene vi har til rådighet. Et ledd i det er å jobbe mest mulig likt på tvers av landegrensene. Naturen tar ikke hensyn til landegrensene og derfor vil en felles tilnærming til metodikk, klassifisering og terminologi øke kartenes verdi. Det blir enklere å lage sømløse kart og gjenbruke eksisterende kunnskap til å fremstille nye typer kart, forklarer Bjarnadóttir og Thorsnes.

Interesse fra andre aktører

Flere andre aktører har vist interesse for MIM-samarbeidet og en håndfull forskere utenfor MIM deltar i konkrete arbeidsgrupper. For eksempel deltar forskere fra Geoscience Australia i arbeidet med å harmonisere klassifisering av landskap og landformer. Det er også ekstern deltakelse i arbeidet med å automatisere deler av kartfremstillingen.

- På sikt håper vi enda flere land kan ta i bruk de samme metodene og begrepene som vi kommer fram til. Det hadde bidratt til mer objektiv og gjenprøvbar kartlegging, jevnt over. På Svalbard har vi allerede fått testet ut noe av den nye metodikken for automatisert sedimentkartlegging og resultatene er lovende. I kombinasjon med faglig tolkning og kvalitetssjekk vil den nye metodikken føre til bedre kart og tidsbesparelser, forteller NGU-forskerne.

Til neste år skal MIM-gruppen møtes for en ny samling rundt samme tid i Irland.Frem til da jobbes det flittig videre med flere aktuelle tema.

Se gjerne Mareanos nettside for mer info, bilder og videoer om kartlegging av havbunnen.

Relaterte prosjekter

MAREANO
MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.