18. februar 2011

Hvordan dannes stratovulkaner/skjoldvulkaner?

Hvordan dannes stratovulkaner/skjoldvulkaner? Hva er det som er farlig med dem?

Om en vulkan danner en stratovulkan eller skjoldvulkan, er avhengig av den kjemiske sammensetningen av magmaen som kommer opp. Hvis magmaen er veldig seig og tyktflytende (viskøs), vil ikke den nå langt før den stivner og på den måten kan det bygge seg opp lag for lag med vulkansk bergarter på et begrenset område og danne stratovulkaner. Disse danner ofte høye fjell som for eksempel St. Helens og Pinatubo. Hvis magmaen er lite seigtflytende (lite viskøs) kan smelten renne langt og volumet sprer seg på et mye større område og danne skjoldvulkaner. Disse kan også bli høye, men flankene er mye slakere.

Faren med stratovulkaner er at de ofte er eksplosive. Magmaen som samler seg under vulkanen er for seig til at gasser kan unnslippe lett. Når magmaen stiger opp, ettersom det stadig er påfyll av ny magma i magmakammeret, vil gasser ved et kritisk punkt (ettersom det overliggende trykket synker) utvide seg og volumet vil øke. Denne prosessen akselererer mot deres vei til overflaten og gir seg til uttrykk ved et eksplosiv vulkansk utbrudd. En annen fare med stratovulkaner er at det bygger seg opp store masser med aske og varmt materiale på fjellsidene. Når dette raser dannes det pyroklastiske strømmer som kan ha mange hundre grader og gjøre store ødeleggelser. Vulkanismen kan også smelte store volumer med is. Når vannet blander seg med asken dannes det Lahar-strømmer som er slamstrømmer av aksemateriale. Pyroklastiske og Laharstrømmer kan strømme over veldig store avstander.

Faren med skjoldvulkaner er først og fremst at magmaen kan nå veldig langt og utøve stor fare for beboelse.

Generelt kan en enkel vulkan føre til klimaforverringer på hele kloden ved at middeltemperaturen senkes.