10. mai 2021

Hvor dypt er det ned til fjell? Sjekk GRANADA!


Tett i tett. Nye temakart viser hvor dypt det er til fast fjell.
Kartinnsynsløsningen GRANADA, den nasjonale grunnvannsdatabasen, er en av NGUs mest brukte karttjenester med gjennomsnittlig 4800 brukerbesøk per måned. Nå kommer GRANADA med flere oppgraderinger, deriblant nye temakart som viser brønnparker og dyp til fjell.

Merk: Hvis du har brukt Granada tidligere kan det hende du må slette mellomlageret i nettleseren for å se den nye versjonen.

Dyp til fjell

NGU mottar nesten daglig telefoner fra folk som har spørsmål om for eksempel grunnvannskjemi, brønnboring og grunnvarme. Og det er én ting mange privatpersoner, brønnborere, konsulenter og kommuner er særlig opptatt av: Hvor dypt er det ned til fast fjell?

Brønnborere angir dyp til fjell når de registrerer brønner i GRANADA i henhold til oppgaveplikten ved brønnboring. Informasjon om brønnen er gjort tilgjengelig via faktaark for hver enkel brønn. For å øke brukervennligheten er det nå laget et eget temakart for dyp til fjell, der borepunktene er symbolisert etter hvor dypt det er til fjell.

Med et raskt overblikk kan du få oversikt over løsmassetykkelser i et område. Ved forstørring av kartet vises dybdetallet ved siden av borepunktet. I de tilfeller der boringer er avsluttet i løsmasser angis dyp i kombinasjon med «>» og dette representerer minstedybde til fjell.

På listen med temakart kan du velge blant flere forhåndsdefinerte bakgrunnskart. Husk at du kan velge å tilpasse kartlagene ytterligere under menypunktet Kartlag (avansert).

Kartutsnitt som viser dyp til fjell. Ved større målestokk vises dybdetallet ved siden av borepunktet.

Spørsmål om dyp til fjell er oftest relatert til kostnader, da det er dyrere å bore i løsmasser enn i fast fjell:

De beste avsetningene for uttak av grunnvann er elv- og breelvsavsetninger med sand og grus. Under gunstige forhold kan en ta ut store vannmengder, og løsmassene gir også god beskyttelse mot eventuell forurensning fra overflaten. Likevel er kun 5 prosent av samtlige borebrønner som er registrert i databasen løsmassebrønner. Hovedgrunnen er at områder i Norge med egnete løsmasser er begrenset, og at borebrønn i fjell ofte er eneste alternativ.

Ved boring etter vann i fjell er en avhengig av å treffe på vannførende sprekker. Fjellbrønner består av et foringsrør som bores ned gjennom løsmassene og ned i fjell, slik at løsmassene forblir stabile og ikke trenger inn i brønnen. Deretter bores selve brønnen i fjell. Antall meter ned til fjell utgjør en stor forskjell i borekostnader. Profesjonelle brønnborere er ofte i en situasjon der de må gi tilbud på en brønnboring. Da er det viktig å anslå dybden ned til fast fjell ettersom dypere løsmasser betyr lengre foringsrør og større kostnader for kunden.

Ved boring av fjellbrønner må det som regel først bores gjennom et løsmasselag. De vanligste bergartene i Norge er tette, og en fjellbrønn må krysse vannførende sprekker for å gi vann.

Brønnparker i Norge

Grunnvarme er betegnelsen på energi lagret i grunnen. Varmen kan utnyttes til både oppvarming- og kjøleformål ved hjelp av energibrønner og varmepumper. Forholdene i Norge ligger godt til rette for bruk av grunnvarme og det er registrert økt interesse for etablering av energibrønner.

Antall energibrønner og totalt boret lengde (m) registrert i GRANADA per år siden 2000 frem til 2020. Boringene har gradvis blitt dypere, fra gjennomsnittlig 140 meter i 2000 til over 220 meter i dag.

Uttak av varme fra undergrunnen kan skje ved oppumping av grunnvann (såkalte åpne systemer), eller i lukkede systemer der en frostvæske sirkulerer i en lukket krets mellom undergrunnen og varmepumpen. Til oppvarming av større bygg trengs det gjerne mange energibrønner. Slike større grunnvarmeanlegg kalles brønnparker. Tidligere var slike samhørende energibrønner synliggjort som enkeltbrønner på eget temakart i GRANADA, men nå er det også laget et eget temakart som viser brønnparker. Mer informasjon om enkelte brønnparker får du ved å åpne tilhørende faktaark.

Brønnparker i Norge. Ved større målestokk vises tilhørende brønner. Faktaark med informasjon om brønnparken eller enkelte energibrønner åpnes ved å klikke på symbolene.

Lenke til nedlastning av brønndata

Vi får jevnlig forespørsel om datasett med brønn- og boredata. På lik linje som andre datasett på NGU er også brønn- og boredata tilgjengelig for nedlastning på NGUs hjemmeside og via GeoNorge.no.

For å forenkle nedlastningen er dette er det i nedtrekksmenyen i den nye utgaven av GRANADA et valg som fører deg til nedlastingsportalen. Datasettet er blitt utvidet og du vår nå valget mellom det klassiske datasettet og et datasett som i tillegg inneholder borelogg for brønner der dette er registrert.

Følg lenken i menyen for å laste ned brønn- og boredata.

Forbedrede faktaark

Informasjon om brønner, kilder og overvåkingslokaliteter er tilgjengelig i faktaark som åpnes ved å klikke på et punkt som er av interesse. Også faktaark er blitt forbedret på flere måter, blant annet ved at det nå finnes to nye knapper.

En av disse knappene åpner GRANADA-kartet og viser den respektive brønnen. Dette kan virke banalt siden de fleste brukere jo nettopp kommer fra dette kartet. Men i noen tilfeller har brukeren en direkte-URL til faktaarket fra andre applikasjoner. For eksempel mottar brønnborere etter vellykket brønnregistrering en kvittering med adressen til faktaarket. Det jobbes også med å tilby direkte lenker fra analyseresultater presentert i Vann-nett-portalen til faktaark i GRANADA og omvendt.

Den andre nye knappen åpner faktaarket i et nytt vindu der du får tak i URL-adressen til faktaarket.