Kartet InSAR Norge hjelper Norges geologiske undersøkelse (NGU) med å finne ustabile fjellpartier som potensielt kan utvikle seg til fjellskred. – Vi får raskere avdekket og prioritert hvilke fjellpartier som må undersøkes nærmere, forklarer NGU-forsker Marie Bredal.
Ved hjelp av gjentatte radarmålinger fra satellitter, avdekker InSAR-teknologien millimetersmå bevegelser på terrengflater og byggverk.
Høsten 2018, ble karttjenesten InSAR Norge lansert av NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter.
Lanseringen ble dekket av NRK, Adresseavisen og flere andre nettaviser.
Kartet er gratis og tilgjengelig for alle.
Nye ustabile fjellpartier
«Ustabile fjellpartier» er fjell som vi antar kan utvikle fjellskred. Fjellskred er utfall av fjellmasser på over 100 000 kubikkmeter.
Fjellskredene har nesten alltid langvarige forstadier, fra flere tiår til flere tusen år, med sakte bevegelser i fjellet. Derfor bruker vi tegn til slike bevegelser som sprekker og andre bruddstrukturer, som et hovedkriterium for å betegne et fjell som ustabilt.
NGU kartlegger og klassifiserer de ustabile fjellpartiene på oppdrag for NVE. De klassifiseres etter skalaen lav, middels og høy risiko. For fjellparti med høy risiko er hovedregelen at de underlegges 24/7-beredskap, basert på kontinuerlig, sanntidsovervåking.
For flere av fjellpartiene med middels risiko, er det etablert en enklere overvåking. Her brukes det gjentatte radarmålinger fra satellitter mot reflektorer på det ustabile fjellpartiet. Måleintervallene er på maksimalt én uke. NVE driver overvåkingen av de ustabile fjellpartiene.
- For kartlegging av ustabile fjellpartier har InSAR-data lenge vært viktig for NGU. Før var imidlertid InSAR-data kun tilgjengelig i enkelte deler av landet. Med kartet InSAR Norge har vi ikke bare fått et landsdekkende datasett, men også hyppigere bevegelsesmålinger, forteller NGU-forskerne Marie Bredal og John Dehls.
- Kartet lar oss raskt avdekke hvor de ustabile fjellpartiene befinner seg, og vi kan følge med hvordan og hvor raskt de beveger seg. Siden lanseringen av InSAR er det gjort over 100 nye oppdagelser av fjellpartier som er i bevegelse.
Kartlegging for et tryggere samfunn
Kartet over ustabile fjellpartier kan åpnes i full bredde også. I kartet kan du se hvilke fjellparti som er risikoklassifiserte og hvilke fjellparti som er under kartlegging i Norge.
NGU har i godt samarbeid med NVE, jobbet med fjellskred i lang tid. Gjennom de siste 15 årene er det utviklet en systematisk kartleggingsmetodikk.
- InSAR Norge er et nyttig verktøy som har gjort oss i stand til å identifisere og starte innledende undersøkelser av ustabile fjellpartier raskere enn tidligere. De fleste ustabile fjellpartier beveger seg meget langsomt, og sannsynligheten for fjellskred er lav. Tidlig i kartleggingsprosessen kan vi, basert på bevegelseshastigheten, prioritere innsatsen vår bedre. Slik kan vi sette inn mest ressurser der vi ser at faren for fjellskred, og konsekvenser for bebyggelse er størst, sier Bredal.
- InSAR har imidlertid begrensinger når det kommer til blant annet vegetasjon, snø, og bratte skråninger. Derfor må vi alltid koble InSAR-data opp mot geologisk kunnskap vi får ved å undersøke fjellområdene i felt. Ustabile fjellpartier er komplekse, og vi trenger både lokal og regional kartlegging for å forstå den geologiske utviklingen. Slik kan vi mer effektivt forebygge skader på bebyggelse og tap av menneskeliv i framtiden. I sommer har vi undersøkt flere områder i Troms og Finnmark, Vestlandet og Innlandet for å få mer kunnskap om bevegelsene vi ser i InSAR Norge, forteller Bredal.
Resultatene fra kartleggingen i sommer vil publiseres fortløpende i NGUs kart for ustabile fjellparti.
