6. mai 2008

Hegguraksla truer Tafjorden

TAFJORD: Som en truende slegge henger to løse fjellhammere ved Hegguraksla 700 meter over Tafjorden.
VED STUPET: NGUs Einar Dalsegg (i midten), Stian Græsdal fra Stranda kommune og geologistudent Elisabeth Holsbrekken, har nettopp gått langt og bratt profil med georadar. Her ved stupet ovenfor Tafjorden.
SPREKKER: Fjellblokken ved Hegguraksla i Norddal kommune blir overvåket av radar. Foto: Rune Gundersen/Ispas as
Fjellet her kan utvikle skred på én til to millioner kubikkmeter, noe mindre enn det dramatiske Tafjord-skredet i 1934, som inneholdt tre millioner kubikkmeter masse.

Farlige bølger
To fjellblokker er under overvåking under Hegguraksla. Det siste halve året er det ikke avdekket noen store bevegelser her, viser radarovervåkingen selskapet Ispas as har etablert på oppdrag fra Åknes-Tafjord-prosjektet.

Også her er det flodbølgene som vil skape kaos inn mot tettstedene dersom fjellet raser i sjøen. Likevel; Hegguraksla er langt mindre enn problemfjellet Åkneset i nabofjorden og vil dermed utgjøre mindre risiko for folk flest.

 

 

Svakhetssoner
Nå gransker forskerne mulige svakhetssoner bakenfor det store

USTABIL: Forskere på den store fjellknausen som truer Tafjorden.

utspringet:

Senioringeniør Einar Dalsegg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Stian Græsdal fra Stranda kommune og geologistudent Elisabeth Holsbrekken har klargjort en georadar til bruk i et 800 meter langt profil.

Her kan forskerne skaffe seg kunnskap om berggrunnen inntil 40 meter ned i bakken. For hver meter de går, fra snaufjellet 1100 meter over havet, gjennom ur og blokkstein, og ned langs et gjengrodd bekkefar til stupet, 700 meter ovenfor Tafjorden, sender de ut og mottar elektromagnetiske signaler.

 

 

 

- Håpet er at de reflekterte signalene gir verdifull informasjon om sprekker i fjellet, sier lagleder

MÅLER: De sender og mottar elek-tromagnetiske signaler for hver meter de går.
Jan Steinar Rønning ved NGU.

Flere metoder
Forskerne bruker flere metoder til å kartlegge berggrunnen. Ved å bruke ulike geofysiske metoder, kombinert med boringer og undersøkelser på bakken, blir det enklere å bekrefte funnene.

 

 

 

- Når vi tolker georadaren, sammenligner vi blant annet med resultatene vi har fra todimensjonale (2D) motstandsmålinger. I 2D-målingene bruker vi elektriske signaler til å

NEDOVER: Georadar er en av metodene forskerne bruker til å kartlegge berggrunnen.
måle motstanden i fjellet. Teorien er at det kan være sprekkdannelser og forkastninger i soner med lav motstand, mens fjell med stor motstand er kompakt, sier senioringeniør Einar Dalsegg.

Resultatene fra sommerens undersøkelser i Tafjord er ennå ikke klare.