Havbunnen lagrer mye karbon

Image
Norskerenna
Kart over deler av Nordsjøen. Norskerenna er en dyp renne som ble skåret ned i sokkelen av isen under istidene. I den østlige delen av Norskerenna, mellom Norge, Sverige og Danmark, akkumuleres og lagres det mye organisk karbon i havbunnsedimentene. Figur: Markus Diesing

Sedimenter på havbunnen tar hånd om store mengder organisk karbon. - De naturlige lagrene av karbonforbindelser på kontinentalsokkelen må beskyttes bedre for å hindre økte klimagassutslipp, fastslår en gruppe forskere.

Den forpliktende klimaavtalen som ble inngått i Paris i 2015, fastslår at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke må øke med mer enn 2 °C, og helst ikke overskride 1,5 °C, sammenlignet med førindustrielt nivå.

Det krever drastiske utslippsreduksjoner og fjerning av CO2 fra atmosfæren.

Karbon er liv

- En viss reduksjon av CO2-utslipp kan oppnås av naturen selv, hvis økosystemer som fjerner betydelige mengder karbon fra atmosfæren blir bedre beskyttet, forvaltet og gjenopprettet, sier forsker Markus Diesing ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med fire NGU-forskere og en sveitsisk kollega er funnene nå publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Communications Earth & Environment.

Uten karbon, intet liv. Karbon er det sentrale grunnstoffet i molekylene som bygger opp levende vesener. Karbonforbindelser er også viktige i brensel.

Økte CO2-utslipp

- Vi har kartlagt mengden av organisk karbon som er lagret i sedimenter på den norske kontinentalsokkelen, og gransket hvor raskt lagrene fylles, forteller Diesing.

- Vi fant at de øverste ti centimeterne alene lagrer 814 millioner tonn organisk karbon, og at havbunnssedimentene fylles med seks millioner tonn pr. år. Det tilsvarer 22 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr. år, eller cirka 45 prosent av Norges utslipp.

Nesten halvparten av den årlige opphopningen skjer i dype renner på sokkelen, forsenkninger som er skåret ned i sokkelen av isen under istidene. Området som lagrer den største mengden av organisk karbon i bunnsedimenter finnes i den østlige delen av Norskerenna.

Dersom sedimentene forstyrres og virvles opp, ved for eksempel bunntråling, kan resultatet bli økte CO2-utslipp opp gjennom vannkolonnen og muligens ut i atmosfæren.

- Prosessene bak dette er så langt dårlig forstått. Vi ønsker å forstå bedre hvilken betydning menneskelige påvirkninger har for mengden CO2 som slippes opp fra havbunnen. Vi skal bruke våre kart sammen med data fra fiskeriaktivitet for å få en bedre tilnærming til dette, sier Diesing.

Image
Image
Analyser av kjemiprøver fra havbunnsedimenter som gjennom mange år er hentet opp fra havbunnen ved hjelp av en multicorer (øverste bildet), utgjør en stor del av datagrunnlaget for undersøkelsene. Foto: Mareano

Mareano-data

En god del av datagrunnlaget i denne forskningen stammer fra 20 års innhenting av kjemidata i kartleggingsprogrammet Mareano, som driftes av Kartverket og Havforskningsinstituttet i samarbeid med NGU. Mesteparten av arbeidet som er gjort, er også finansiert av Mareano-programmet.

Hittil har det internasjonale søkelyset gjerne vært rettet mot bevaring og restaurering av kystnære økosystemer, med blant annet mangroveskoger, tareskoger og sjøgressenger, for å holde karbonet på plass.

- Våre funn viser at marine havbunnsedimenter lagrer mer karbon enn de kystnære økosystemene i Norge. Regjeringen har i forvaltningsplanene for norske havområder pekt på havbunnsedimenter som en naturbasert klimaløsning, og resultatene våre gir et grunnlag for bedre analyser i forvaltningen av havområdene, sier NGU-forsker Markus Diesing.

Referanse: Diesing, Markus, Paradis, Sarah, Jensen, Henning, Thorsnes, Terje, Bjarnadóttir, Lilja Rún, Knies, Jochen (2024). Glacial troughs as centres of organic carbon accumulation on the Norwegian continental margin. Communications Earth & Environment 5, 327.

Image
Utsnitt fra NGUs kart over maringeologi
Nyhetsarkiv