30. april 2015

Har kontroll på skredfaren i Sykkylven


Skredforsker og prosjektleder Kari Sletten under skredfarevurderingen i Sykkylven.
Med bratte fjell på alle kanter, er det mye skredaktivitet i Sykkylven. NGUs ferske skredfarevurdering av kommunen, viser likevel at innbyggerne stort sett bor trygt.

Den endelige rapporten om skredfaren i Sykkylven bygger på omfattende kartlegging i fjor vår. Rapporten viser at det så langt har blitt bygd fornuftig: 60-70 bygg - alt fra boliger til skur - ligger innenfor «1000-årsgrensa» (fare for ett skred med skadepotensial pr. 1000 år), resten er i områder hvor faren regnes som liten.

Tross voldsomme fjell og bratte lier rundt sunnmørsbygda, har det vært få skredulykker her som har krevd menneskeliv. Det tyder på at det allerede er stor bevissthet om skredfare blant sykkylvingene.

Fokus på beboere

Det er Sykkylven kommune som sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har plukket ut hvilke deler av kommunen som trenger en skredfarevurdering. De områdene som er kartlagt i Sykkylven kommune ligger på begge sider av Sykkylvsfjorden, samt fra sørenden av Fitjavatnet og innover Velledalen. 

- Vi har hatt fullt fokus på de deler av kommunen hvor folk bor, eller områder som kan representere skredfare for  beboere og bebyggelse i kommunen. Andre områder kan ha større skredfare, men er holdt utenfor, siden de ligger langt unna bebyggelse, sier NGU-forsker Kari Sletten.

Den nye rapporten blir et viktig verktøy for kommunens planleggingsarbeid. Det dreier seg om å kjenne skredfaren og å unngå skredfarlige områder ved planlegging av nye byggetiltak . I tillegg vil skredfarevurderingen være viktig for sikring og beredskap i allerede utbygde områder.

Geolog Lena Rubensdotter sjekker grunnforholdene i Sykkylven.
Geolog Lena Rubensdotter sjekker grunnforholdene i Sykkylven.

Definerer faresoner

For det finnes absolutt skredfarlige områder, også innenfor den delen av Sykkylven som er kartlagt. Under feltarbeidet i fjor, vandret forskerne fra NGU i skredbaner som er ferske og aktive - og de fant flere spor etter steinsprang, snøskred, flomskred og jordskred.

I tillegg til NGUs kartlegging av jord-, flom- og snøskred og steinsprang, har NVE bidratt med vurderinger av faren for snøskred. Alle områdene er nå klassifisert i 100-årssoner (fare for ett skred med skadepotensial pr. 100 år), 1000-årssoner (ett skred med skadepotensial pr. 1000 år) og 5000-årssoner (ett skred med skadepotensial pr. 5000 år).

Den nye rapporten består dermed av:

  • Kvartærgeologisk kart, hvor NGU har kartlagt skredavsetninger i kommunen
  • Faresonekart, med et kart for hver skredtype (steinsprang og jord-, flom- og sørpeskred og snøskred)
  • Samlekart for alle faresoner og skredtyper.

Grundigere enn vanlig

Forskerteamet fra NGU har gjort seg ekstra flid med vurderingen av skredfaren i Sykkylven. For første gang er det gjort grundig geologisk kartlegging av løsmassene, samtidig med selve farevurderingen, og et eget kvartærgeologisk kart over det undersøkte området er vedlagt rapporten. Dette representerer noe helt nytt innen sjangeren.

- Geologiske data, og hvordan løsmasser og avsetninger tegner seg i terrenget, er naturlig nok viktig for vurderingen av skredfare. Vi har gått grundigere til verks enn noen gang før med kartleggingen av geologien i området. Spesielt har vi sett på skredavsetninger og -baner. Antall dager i felt har derfor langt overskredet det som har vært vanlig ved lignende skredfarevurdering, sier Sletten.

Geologisk vurdering av løsmassene blir også NGUs oppgave ved senere skredfarearbeid, og disse nye kvartærgeologiske kartene vil bidra til å øke kvaliteten på faresonekartleggingen i Norge. 

Kari Sletten og hennes kolleger fra NGU fant flere aktive skredbaner i Sykkylven, men konkluderer likevel med at sykkylvingene bor trygt.
Kari Sletten og hennes kolleger fra NGU fant flere aktive skredbaner i Sykkylven, men konkluderer likevel med at sykkylvingene bor trygt.