13. desember 2019

Har funnet Norges eldste bergart


Trond Slagstad og Harald Hansen smiler godt etter funnet av Norges eldste bergart. Foto: Rune Eian, NGU.
Analyser av knøttsmå korn av mineralet zircon fra en gneis i Finnmark, viser at gneisen er over tre milliarder år gammel. – Kjempeartig at vi endelig har fått bekreftet at det finnes så gamle bergarter i Norge. Men sannsynligvis finnes enda eldre bergarter, forteller forsker Trond Slagstad fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og stipendiat Harald Hansen fra Universitet i Tromsø (UiT).

- Ut fra analysene ser vi at denne bergarten ble dannet fra magma som størknet for 3.002.000.000 år siden. Det betyr at den er Norges eldste, kjente bergart, forklarer Slagstad og Hansen.

- Prøven ble funnet sør for Lakselv i Finnmark. Den forrige «rekorden» på like under 3 milliarder år kom også fra Finnmark, og underbygger antakelsen om at de eldste bergartene i Norge finnes her. Forhåpentligvis finner vi enda eldre bergarter i dette området i fremtiden, legger de til.

Gneisen der den ble funnet i naturen. Det står skrevet 103 på steinen med svart tusj.
Sør for Lakselv i Finnmark ble gneisen funnet. Steinen blir knust, vasket og polert slik at man kan se mineralene lettere. Foto: Harald Hansen, UiT.
Mange, små mineralkorn på 0,1mm blir synlig i mikroskopet.
Ved å analysere isotoper (grunnstoff som har ulikt antall nøytroner) av uran og bly i et lite (ca. 0,1 mm) korn av mineralet zircon, er det mulig å bestemme hvor gammelt det er. Foto: NGU. 

Nærmere begynnelsen til alt

Jorda alder er målt til ca 4,6 millarder år. Å finne stadig eldre bergarter gir oss ny kunnskap om hvordan Jorda har utviklet seg fra dannelse fram til i dag. Inkludert hvilke prosesser som har formet Jorda og skapt forhold for utvikling av liv.  

- Hvis man går tilbake 1 til 2 milliarder år, var de dominerende geologiske prosessene ganske like de som er operative i dag. Forholdene før den tid er vi veldig usikre på. Vi vet at Jordas indre var varmere, noe som førte til en større grad av vertikale bevegelser fordi varmt materiale stiger, kaldere materiale synker. I dag er det derimot horisontale bevegelser av jordskorpeplater som dominerer.Ved å finne og jobbe med stadig eldre bergarter, får vi hele tiden ny kunnskap om denne tidlige perioden, avslutter de spent.

Les også: