For rundt 430 millioner år siden kolliderte kontinentene Baltica og Laurentia. Sammenstøtet skapte fjellkjeder like høye som Himalaya og etterlot et rikt geologisk arkiv – Guladekket. Her ligger viktige spor som viser hvor vi kan finne kritiske mineraler og metaller.
Denne arven fra fortiden undersøker NGU nå nærmere. I det femårige prosjektets andre år leter et tverrfaglig team etter spor av gammel havbunn, vulkanske øybuer og magmakamre som ble presset og foldet inn i landskapet under kollisjonen. Den dramatiske historien gir viktige hint om hvilke mineraler og metaller som kan være tilgjengelige for framtidas industri.
- Vi kartlegger et bredt område som går langs riksveg 3 mellom Alvdal og Kvikne, områdene rundt fjellet Tron og en del av strekningen mellom Alvdal og Folldal. De gabbroiske bergartene kan fortelle når og hvordan bassenget ble dannet, og hvordan sedimentene i Guladekket ble avsatt der. Gabbroene inneholder også mineraliseringer som inneholder kobber, nikkel og kobolt, alle definert som kritiske metaller, forteller Johannes Jakob, prosjektleder og forsker ved NGU.
Kollisjonen mellom Laurentia ( som inkluderte Nord-Amerika og Grønland) og Baltika ( som inkluderte Norge) for 450–400 millioner år siden kalles den kaledonske fjellkjededannelsen. Under denne kollisjonen ble havbunn, vulkanske øybuer og dype magmakamre skjøvet, foldet og presset inn over Baltika. Disse bergartene ble omdannet under enormt trykk og temperatur, og mange ble dypt nedpresset i jordskorpen.
Gula-dekket er en del av dette geologiske arket – en stor plate av omdannede sedimentære og vulkanske bergarter som ble løftet og skjøvet opp på land under fjellkjededannelsen. I dag finner vi Gula-dekket som en sentral sone i Trøndelag, med spor etter både havbunn, vulkanske bergarter og mineralisering som oppstod under kollisjonen.
Rike forekomster
Guladekket strekker seg fra Vågåmo i sør til Skjækerfjella i nord, og er en del av Trondheimsdekkekomplekset. Her finner vi bergarter som en gang var sand, leire og vulkanske avsetninger på havbunnen. Under fjellkjededannelsen ble de omdannet, og i dag dukker det opp mineraler som staurolitt, kyanitt og sillimanitt – dannet under ekstremt høyt trykk og temperatur.
De samme bergartene rommer også mineraliseringer med kobber, sink og bly, skapt av varme kilder på havbunnen for nesten en halv milliard år siden. Enkelte steder var forekomstene så rike på kobber og svovelkis at de la grunnlaget for gruvedrift på Røstvangen ved Tynset, og i Kvikne, Selbu og Tydal.
- Det er alt for tidlig å si noe om noe potensial ennå. Dette skal vi finne ut i prosjektet som varer i fem år. Men leteselskaper har sikret seg rettigheter og driver undersøkelser i flere deler av området vi kartlegger, forklarer Kari Aslaksen Aasly, leder for seksjon for mineralressurser på NGU.
Viktig kunnskap
Prosjektet kombinerer feltarbeidet på bakken med helikopterbårne målinger og geokjemiske analyser på laboratoriet. Målet er å bygge opp en helhetlig forståelse av den kompliserte geologiske historien – og samtidig utvikle metoder som kan bli viktige verktøy for framtidige undersøkelser etter mineralressurser i Norge.
- Hvis vi forstår hvordan mineralforekomstene i Guladekket ble dannet, først på havbunnen og hvordan senere prosesser, som fjellkjededannelsen, påvirket forekomstene, kan vi direkte anvende denne kunnskapen på andre områder, forklarer Terje Bjerkgård, forsker ved NGU.
Guladekket er del av et større dekkekompleks med flere mineralrike enheter og områder som er under kartlegging. I tillegg til å kartlegge, samler forskerne inn prøver av løsmasser som isbreene en gang har lagt igjen (morene eller "till"). Ved å analysere disse prøvene kan de måle innholdet av ulike grunnstoffer og sporelementer. Slik får forskerne ledetråder om hvilke bergarter og mineralforekomster som kan skjule seg under bakken. Resultatene gir nyttig støtte til den pågående berggrunnskartleggingen og gjør det lettere å planlegge nytt feltarbeid – med mål om å finne områder som kan ha mineralpotensial.
- Disse prosjektene har gjensidig nytte av hverandre og bidrar til forståelse av dannelse og utvikling av forekomster og tilhørende bergarter på en skala som innbefatter hele fjellkjeden, legger Bjerkgård til.
