Grunnfjell under lupen
På laboratoriet ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) studerer doktorgradsstipendiat Matthew Hogde meter på meter med kjerneprøver fra øya Smøla. På kysten av Nordmøre er det boret to hull nesten 100 meter ned i berggrunnen. Nå ligger steinprøvene i flere titalls kasser på lange rullebord i loggerommet ved NGU.
Forvitret grunnfjell
- Jeg beskriver og karakteriserer alle borekjernene i detalj. Målet er å lage en tredimensjonal modell av strukturen i dypet, forteller Matthew Hodge.
Hodge er hentet inn fra universitet i italienske Bologna for å ta sin geologiske doktorgrad på dette arbeidet. Undersøkelsene skjer i regi av NGUs forskningsrådsprosjekt «Basement weathering and fracturing on- and offshore Norway» (BASE), som skaffer til veie ny geologisk forståelse av oppsprukket og dypforvitret grunnfjell i Norge.
Olje- og gassressurser
Prosjektleder Jochen Knies forklarer: - De nye oljefeltene på Utsirahøyden i Nordsjøen er påvist blant annet i grunnfjell. Det er svært sjeldent, og har skapt behov for mer kunnskap om hvordan dette henger sammen. Vår oppgave er å forbedre den grunnleggende forståelsen av slike reservoarer med olje og gass i grunnfjellet.
Ved hjelp av boringer både på land og på kontinentalsokkelen blir bit for bit av grunnfjellet gransket. De forvitrede bergartene fra Smøla blir sammenlignet med tilsvarende bergarter fra Frøyahøyden på midtnorsk sokkel. På samme måte skal prøver fra oppsprukket grunnfjell i Bømlo i Sunnhordland sammenlignes med bergarter fra Utsirahøyden.
Stipendiat Matthew Hodge fingransker kjerneprøvene fra Smøla. Han skal lage en tredimensjonal modell av strukturene i dypet som ledd i sitt doktorgradsarbeid.
Lagring av klimagasser
- Ved å bruke geofysiske metoder traff vi blink med boringene. Vi fikk det vi ønsket å ta med oss tilbake til laboratoriet; forvitret og oppsprukket fjell, sier Jochen Knies.
Matthew Hodge beskriver alle sprekker og små forkastninger i detalj, ser på orienteringen av sprekkesonene, undersøker porøsiteten og evnen for væsker til å strømme gjennom bergarten, undersøker mineralsammensetningen og gjør dateringer.
- Alt dette er viktig for å forstå når, hvorfor og hvordan hydrokarboner kan dannes, men det er også viktig for å vurdere om slike bergarter kan brukes til lagring av klimagasser som CO2, sier Knies.
Nå har prosjektet knyttet til seg nok en forsker: Kristian Drivenes fra Hardanger skal ta hånd om de mange prøvene fra Bømlo i månedene som kommer.
