15. juli 2019

Grenseløs kartlegging i Røros


NGU-forskerne Anna Ksienzyk og Terje Bjerkgård undersøker metasandstein i Røsjøformasjonen. Alle foto: Gudmund Løvø
RØROS: Alt henger sammen med alt. Geologer går på gjengrodde stier og gransker grensene mellom geologiske enheter. I sommer saumfarer de Røros og Tydal.

Tre nye berggrunnskart i målestokk 1:50 000 skal utarbeides for Tydal, Ålen og Esandsjøen. Kartbladene Røros, Brekken og Stugusjø skal oppdateres. De geologiske grensene i dette vide og åpne fjellandskapet mot Sverige skal passe med de allerede kartlagte områdene lenger nord, i Meråker.

Må rettes opp

- Ja, vi registrerer at det finnes noen «kartbladforkastninger», sier forsker Terje Bjerkgård ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) lett smilende mens han sammen med kollega Anna Ksienzyk langer ut på en skogsbilveg langs Orvsjøen nordvest i Røros kommune.

- Det betyr at ikke alt henger sammen på en ordentlig måte når vi setter sammen flere geologiske kartblad. Det må vi rette opp i, sier han.

- Tidligere tiders geologer var dyktige til å beskrive bergartene, men vår kunnskap om, og forståelsen av, geologien har forandret seg over tid. Derfor må vi tilpasse tolkningen av for eksempel grensene mellom de geologiske enhetene, påpeker Ksienzyk.

Terje Bjerkgård og Anna Ksienzyk sjekker en gruvenedgang ved Christianus Sextus.
Terje Bjerkgård og Anna Ksienzyk sjekker en gruvenedgang ved Christianus Sextus.
Bilde av Christianus Sextus.
Trekorset med inskripsjon vitner bokstavelig talt om at den gamle Christianus Sextus-gruven står til nedfalls.

Nå skal Bjerkgård og Ksienzyk ta fatt på arbeidet med bergartsgrensene rundt de en gang så mektige gruvene Kongens og Christianus Sextus i Nordgruvefeltet, to av de viktigste til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm og svovelkis.

I dag står bare en sliten, forfallen kulisse igjen av Sextus, gruven hvor Johan Falkberget, 12 år gammel i 1891, begynte som "vaskarryss". Langt senere, fra 1927 til 1935, skrev stortingsmannen fra Arbeiderpartiet og den kjente forfatteren en trebinds romansyklus med samme navn som gruven.

Digitalt arbeid

Geologisk handler det om bergartene i Aursundgruppen i dette området. De er inndelt i Stugusjøformasjonen, typisk med mer finkornede og skifrige bergarter, og i Røsjøformasjonen, med mer massive sandsteinslag.

- Vi beskriver variasjonene i bergartene og prøver å forstå lagdelingen. De er nok mer ulike enn hva som framgår på de gamle kartene, sier Bjerkgård.

Mens geologene tidligere var helt avhengige av papirkart, flyfoto og feltdagbøker i papir, har NGU de siste årene gjennomført overgangen til en avansert digital kartleggingshverdag. På en satellittposisjonert og bærbar felt-PC, ligger alle geologiske og geofysiske data som er relevante for området de ferdes i. Her plotter de inn alle nye observasjoner og funn, direkte inn i databasene.

Bildet viser geologer med bærbare felt-PC-er.
Geologene bruker det mobile kontoret sitt flittig. På de bærbare felt-PC-ene ligger alt de trenger å vite – og her fôrer de all ny informasjon direkte inn i databasene. Og best av alt; de tåler regn.

Men fortsatt er de avhengige av gode hoder og solid erfaring. Nå tar de seg inn i fjellet, følger de gamle grensene, sjekker hva som stemmer, ser om en inntegnet gabbrokropp ligger der den skal ligge, eller om en skjærsone strekker seg gjennom landskapet der den er inntegnet. De noterer, registrerer og tar noen prøver. Bjerkgård og Ksienzyk befarer også malmforekomstene, og fyller ut kunnskap om gamle skjerp og brudd.

Trøndelagsprogrammet

Arbeidet er et ledd i programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag», hvor Trøndelag fylkeskommune og NGU arbeider sammen for å få en bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket. Offentlig forvaltning, næringslivet og reiselivsbransjen har alle vist interesse for programmet. Programmet har en økonomisk ramme på 16 millioner kroner over tre år.

Målet med kartleggingen er økt verdiskapning for mineralnæringen, og gode produkter til formidling av geologi og landskap, til undervisning, forvaltning og reiseliv.  

Mer berggrunnkartlegging og en oppdatering av malmforekomstene i fylket er to av sju prosjekter i programmet. 

- Ny og oppdatert informasjon gjør at vi kan lage mer nøyaktige kart. De vil gi oss en bedre oversikt over hvilke mineraler og metaller som finnes i hele fylket og hvordan disse kan utnyttes mer bærekraftig i fremtiden, sa forsker og programkoordinator Tom Heldal ved NGU under Trøndelagprogrammets «kick off» i april i år.

Bildet viser geologer som ser på sandstein i Røsjøformasjonen ved Kongens gruve.
Geologene Terje Bjerkgård og Anna Ksienzyk studerer sandstein i Røsjøformasjonen ved Kongens gruve.