18. februar 2015

Gransker klimaendringer på Jan Mayen


Jan Mayen har et eksotisk, unorsk landskap, som er norsk. Foto: Eiliv Larsen
Forskere fra NGU skal de neste fire årene granske klima- og brevariasjoner på Jan Mayen. Klimaforskningen er finansiert av Norges forskningsråd, som innvilget søknaden med toppkarakter og beskrivelsen "eksepsjonell".

- Vi er glade og stolte over at vi fikk innvilget prosjektsøknaden på 3,8 millioner kroner. Vi starter feltarbeidet på Jan Mayen allerede i sommer, understreker forskerne Eiliv Larsen og Astrid Lyså ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sensitivt område

Midlene er bevilget under programmet for "fri klimaforskning". Søknaden ble vurdert av et internasjonalt ekspertpanel. Av 79 søknader var det bare ni av prosjektene som slapp gjennom og fikk finansiering. NGU-duoen var de eneste søkerne som fikk toppkarakteren 7 i totalvurderingen med kommentaren "et prosjekt på høyeste internasjonale nivå".

- Vi gjorde et pilotstudium på øya i 2014. Det var da vi fikk avdekket det store forskningspotensialet og så at det var mulig å søke om forskningsmidler, sier prosjektleder Astrid Lyså.

Forskerne skal undersøke klima- og brevariasjoner på Jan Mayen etter siste istids maksimale isutbredelse for cirka 15.000 år siden. Jan Mayen ligger i grenselandet mellom kalde og varme vannmasser som strømmer ut og inn av Polhavet, og er svært sensitiv for klimaendringer.

Klimapåvirkning

- Vi skal se på hva endringene skyldes og hvordan dette påvirker klimaet på øya, blant annet ved å studere innsjøsedimenter fra øyas eneste virkelige innsjø Nordlaguna. Med oss på laget har vi fått solide internasjonale samarbeidspartnere med ekspertise på klimaforskning og dateringsmetodikk, forteller Eiliv Larsen om prosjektet de har kalt ClimJaM.

​Forsker Astrid Lyså skuer ut over det spektakulære landskapet på Jan Mayen under en reise til øya i 2014. Foto: Eiliv Larsen​

Jan Mayen er 377 kvadratkilometer stor, delvis dekket av en isbre og ligger på 70,59 nordlig bredde. Beerenberg, som rager 2277 meter over havet nord på øya, er verdens nordligste aktive vulkan.

Praktisk talt hele den norske øya, som forvaltes av Fylkesmannen i Nordland, er fredet som naturreservat. Det finnes ingen fastboende på øya, men Meteorologisk Institutt og Forsvaret har til enhver tid 18 personer stasjonert i Olonkinbyen.

Lite kjent geologi

- Geologien på Jan Mayen er svært­ lite undersøkt. Vi har på litt lengre sikt et håp om at vi også kan lage et kvartærgeologisk kart over øya, blant annet for at Jan Mayen kan forvaltes på en god måte som naturreservat. I tillegg er det store muligheter for forskning både på klima og kvartærgeologi, og på berggrunnsgeologi og vulkanologi, påpeker Lyså og Larsen.

Innsatsen i forskningsprosjektet ClimJaM, som tar til i år, omfatter også en en postdoc-stilling fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg vil en svensk samarbeidspartner søke det svenske forskningsrådet om en postdoc-stilling for å delta i prosjektet.

Administrerende direktør Morten Smelror ved NGU sier at det er viktig at geologene nå også undersøker Jan Mayen bedre. - Øya ligger midt i smørøyet for forskning på klimaendringer. Prosjektet som nå har fått tildelt midler fra forskningsrådet, er svært spennende og ligger på et meget høyt faglig nivå, sier han.

Forsker Eiliv Larsen under et besøk på Jan Mayen i 2014. Foto: Astrid Lyså