13. august 2019

Geologiske fun facts om Arctic Race


Nye sykler har mye grafitt i seg. Det finnes det også mye av i Lofoten og Vesterålen. Foto: Morten Smelror/NGU.
Visste du at mange av syklene som brukes i Arctic Race er laget av grafitt? Det er faktisk det samme mineralet som fins i Vesterålen. Les mer om det og andre geologiske fakta relatert til de ulike etappene i Arctic Race.

Sykkelrittet Arctic Race går igjennom storslagen natur i Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Hva formet landskapet? Hvorfor slo folk seg ned her? Svarene handler blant annet om geologi. Hver etappe gir en smakebit av natur, landskap og bosetning.  

Etappe 1: Starten i Å og kontinentet som revnet

Oversiktsbilde av Reine i Lofoten.
Oversiktsbilde av Reine i Lofoten. Foto: Ernst Furuhatt/Nordlandsmuseet.
Møysalen-fjellet i Loftoen.
Møysalen i Vesterålen er det neste høyeste fjellet på en øy i Norge. Foto: Rolv Dahl/NGU.
Møysalen sett fra avstand med vann og rosa blomster ved vannkanten foran.
Møysalen sett fra avstand. Foto: Rolv Dahl/NGU.

Lofoten er en del av en stor landblokk,en bit av et kontinent som revnet. En del sank ned og danner bunnen av Vestfjorden. En annen del ble løftet opp og danner den karakteristiske Lofotveggen med sine alpine tinder. Der sprekker i fjellet har blitt gravd ut av vann og isbreer, har havet trengt inn og delt Lofoten i flere øyer skilt av fjorder og sund. 

Ved målgang i Leknes er landskapet annerledes enn ellers i Lofoten. Bergartene her ikke så harde. De slites lettere ned og inneholder mer næringsstoffer enn de omkringliggende hardere bergartene. Dette har gjort Leknes-området til en grønn og frodig «oase» i det ellers karrige fjellandskapet. Leknes er en av de viktigste landbruksområdene i hele Nordland.

Under er flere spennende saker om området. 

Etappe 2: Det unike strandflatelandskapet

Strandflate ved Grimsøya. Man kan se busker og trær strekke seg langt med et fjell i bakgrunnen.
Her kan du se strandflatelandskap ved Grimsøya. Foto: Rolv Dahl/NGU.

På nordsida av Lofoten er landskapet flatere enn på sørsida. Spesielt ser vi dette på Austvågøya. «Strandflaten» er et typisk landskapstrekk i områder som har hatt istider, på samme måte som fjordene er det. Landskapet er dannet i kombinasjon av forvitring, bølgeerosjon og graving etter istidene. Strandflatelandskapet er ganske unikt for Norge, på samme måte som fjordene er det. Betegnelsen strandflat brukes også internasjonalt på samme måte som fjord.  

Etappe 3: Grafitten i sykkelen og Vesterålen

Svart grafitt i berggrunnen.
Slik ser mineralet grafitt, som finnes i nye sykler ut, i sin naturlige form. Foto: Håvard Gautneb/NGU.
En finger som har blitt grå etter grafitt slik at fingeravtrykket kommer godt fram.
Grafitt sverter over på fingre når du tar på den. Grafitt brukes også i blyanter. Det kan du lese mer om på lenkene under. Foto: Håvard Gautneb/NGU.

Moderne sykler inneholder mye av mineralet grafitt. Grafitt brukes i elektronikk, og er et viktig mineral for det grønne skiftet. Visste du at det er store forekomster av grafitt i Vesterålen? I Jennestad var det drift på 1800-tallet, og i dag er det flere kjente forekomster i området vi skal forbi. Det er altså grafitt-sykler som vil sykle over grafitt på denne etappen.

Etappe 4: Malm og gruvedrift formet samfunnet

ET skip ligger ved malmkaia i Narvik der man ser store kraner og gamle bygninger.
Malmkaia i Narvik. Foto: Morten Smelror/NGU.
"Den sovende dronning" som ligger nært Narvik. Det spørs om det er gull der regnbuen går ned, men det er mye malm i Narvik. Foto: Morten Smelror/NGU.

I siste etappe skal deltakerne igjennom et område der gruvedrift har vært viktig gjennom mange hundre år. I Ofotregionen er det tatt ut en rekke metaller og mineraler til ulike formål. Byen Narvik er i seg selv tuftet på gruvedrift. Den ble anlagt for å kunne lage en utskipningshavn for jernmalm fra Kiruna i Sverige. Både byen, havna og ikke minst den lange jernbanen fra Kiruna til Narvik var store byggeprosjekter i sin tid. Tilgang til jernmalm var strategisk viktig under den 2. verdenskrig, som det omfattende slaget om Narvik i 1940 viser. En vesentlig del av jernmalmen til Europas industrier skipes i dag ut fra Narvik.

Vil du vite mer om hvordan geologi har påvirket Nordlands natur og kultur kan du glede deg til 2020. Da kommer boka «Nordland blir til».