9. mai 2012

Geologisk samling av Arktis

All tilgjengelig informasjon om mineralressursene i Arktis skal samles og gjøres tilgjengelig på kart og databaser. Arbeidet skal ledes av Norge og er ventet å ta tre-fire år.

Arktis_BerggrunnBERGGRUNN: Arbeidet med berggrunnskartet ble ledet av JC Harrison ved Geological Survey of Canada, og foreligger både i digital form og som et trykt kart. Nå står mineralressursene for tur.

- Nordområdene inneholder store mengder mineralressurser, som trolig blir utforsket og utvunnet i årene som kommer. Nå skal vi sammenstille kunnskapen som ligger i geologiske arkiver og nasjonale etater i alle grenseland til Arktis, opplyser Morten Smelror.

Smelror er administrerende direktør i Norges geologiske undersøkelse (NGU), som skal koordinere det nye, internasjonale initiativet gjennom seniorforsker Ron Boyd.

Sju land sammen

Arbeidet skal fokusere på metalliske malmforekomster og de viktigste industrimineralforekomstene, og vil ikke inkludere kull, olje og gass. Forskerne tar sikte på å bruke Fennoscandian Ore Deposits Database (FODD) som en modell i arbeidet. Denne databasen er allerede utviklet i samarbeid mellom russiske mineralmyndigheter og de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. Når Arktis skal forenes, blir arbeidet utvidet til også å gjelde Danmark, USA og Canada.

Morten Smelror peker på at interessen for Arktis vil fortsette å øke i årene framover og at det er helt nødvendig med en kunnskaps- og forskningsbasert tilnærming.

- Vi må etablere en felles forståelse for muligheter og begrensninger i bruk av naturressursene i nordområdene, sier han. - Moderne og nøyaktige kart er et godt og viktig redskap. Da trenger vi et bredt samarbeid om produksjon av geologiske og geofysiske kart og data.

Lang historie

Allerede i 2003 tok det russiske departementet for naturressurser et initiativ for et bredt samarbeid om en ny serie såkalte cirkum-arktiske geologiske og geofysiske kart. Et utkast til felles berggrunnskart ble første gang presentert på Verdenskongressen i geologi i Norge i 2008. Arbeidet var ledet av JC Harrison ved Geological Survey of Canada, og resultatet er nå fritt tilgjengelig både i digital form og som et trykt kart.

- Å samle kartdata fra berggrunnen i så mange land for så å sette det sammen, er komplisert og utfordrende. Det finnes titusener av objekter, informasjonen omfatter for eksempel 32.000 polygoner og 1220 kartenheter, påpeker Morten Smelror.

Geofysiske kart

Arbeidet med de geofysiske kartene som samlet Arktis, ble koordinert av seniorforsker Carmen Gaina ved NGU. Sammenstillingen av magnetiske kart og tyngdekart ble gjort ved å regne om oppløsningen i hvert enkelt lands karttilfang til et felles format.

Kartene bidrar både til å avdekke bruddsoner og plategrenser, og til mer nøyaktig å trekke grensene mellom havbunnsplater og kontinentalplater.

- Et siste fremskritt i de felles arktiske undersøkelsene er å skildre de viktigste strukturelle elementene og å identifisere Arktis’ tektoniske historie. Et felles arbeid på et tektonisk kart i målestokk 1:5 millioner er startet av direktør Oleg Petrov i den russiske geologiske undersøkelsen VSEGEI, forteller Morten Smelror. Det første arbeidsmøtet ble holdt i Paris i fjor vinter. Målet er å ha en foreløpig versjon klar til Verdenskongressen i geologi i Brisbane i Australia i august.

Eldst i ArktisELDST: Verdens første kart over Nordpolen er antatt å være Mercators arktiske projeksjon fra 1569.

FAKTA:

  • Verdens første kart over Nordpolen er antatt å være Mercators arktiske projeksjon fra 1569, preget av en arktisk landmasse som angivelig hang sammen.
  • Allerede i 1599 kartla Willem Barentsz, under en ekspedisjon til Svalbard, deler av nordområdene og det som på den tiden var kjent som Murmanhavet, eller i dag; Barentshavet.