20. desember 2016

Geologi og grønt skifte preger store konferanser


- Kunnskap om landets geologi, er en forutsetning for et grønt skifte, sier lagleder Kari Aslaksen Aasly i NGU. Her fra Trollstigen i Rauma kommune.
Geologiens plass i det grønne skiftet er tema på tre konferanser rett over nyttår. Både NHO-konferansen, Norsk Geologisk Forenings vinterkonferanse og NGU-dagen reiser diskusjonen om ei grønn framtid.

Det grønne skiftet har vært en sentral overskrift for det offentlige ordskiftet i 2016. De politiske forhandlingene om statsbudsjettet handlet om dette, og verdens nasjoner tok på seg et felles ansvar i Paris-avtalen. Utgangspunktet for debatten er at klima- og miljøutfordringer fordrer et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Avhengig av geologi

Kari Aslaksen Aasly

NGU har gjennom en serie artikler og kronikker belyst hvor viktig geologisk kunnskap er for å oppnå samfunnets klimamål. I forkant av NHO-konferansen er det utarbeidet en egen rapport om mineraler for det grønne skiftet.

- Vi kan ikke planlegge en ny miljøvennlig teknologi uten tanke på hvor vi skal hente råstoffene til den. Geologisk kunnskap og en moderne mineralindustri er en sentral nøkkel til et grønt skifte, sier Kari Aslaksen Aasly, som leder Laget for byggeråstoffer ved NGU.

Glad for diskusjonen

Hun er glad for at geologiens plass i diskusjonen om det grønne skiftet løftes opp i tre konferanser på rad i januar og februar 2017.

- Ikke minst er det viktig at næringslivet tar debatten, og at dette har blitt tema for NHO-konferansen. Mange ser på mineralindustrien som en motsats til en grønn hverdag, men vårt budskap er altså at vi er avhengig av den.

- Jeg håper diskusjonen også kan dreie seg om hvordan vi kan finne moderne og miljøvennlige måter å utvinne de nødvendige mineralene. Dette handler både om å minimere skadevirkningene på naturen og å redusere utslipp og transportbehov, sier Aasly.

- Hva kan NGU bidra med?

- Vi kan gi diskusjonen et faglig grunnlag. NGU kartlegger og forsker på geologi hver eneste dag, og har forutsetning for å understreke betydningen av mineralressurser og geologisk kunnskap, sier Aasly.

Byggeråstoffer som pukk, sand og grus er en stor del av norsk mineralindustri. Her fra Sørli pukkverk i Stange. Foto: Mark Simoni.

 

NGU har blant annet i en artikkel og et blogginnlegg omtalt mineralforbruket i de planlagte vindturbinene på Fosen (Ref.: Elshaki, A. & Graedel, T.E. 2014. Dysprosium, the balance problem, and wind power technology. Applied Energy, 136, 548-559). Statkraft understreker i en e-post til NGU at det er stor forskjell på turbintyper- og teknologier, også på materialbruk. I tillegg foregår det en rivende utvikling for å gjøre turbinene mer effektive og mer bærekraftige i et livstidsaspekt. Selskapet Vestas er valgt som leverandør til Fosenprosjektene. Her er en tabell som viser forskjellene i forhold til NGUs kilder.