Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har fått tilskudd fra Kirkebevaringsfondet til å lage et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler. Med seg i arbeidet har de Norges geologiske undersøkelse (NGU), Fabrica kulturminnetjenester og SEIR materialeanalyse.
(Denne saken er en pressemelding fra NDR)
Sammen skal de samle, analysere og arkivere prøver av eldre kalkmørtler fra middelalderske steinkirker i Norge, tatt gjennom de siste 25 årene. Prosjektgruppen mener at arkivet vil være til stor nytte for steinkirkene som skal restaureres.
Tusen kirkebygg
Kirkebevaringsfondet ble opprettet av regjeringen i fjor for å sikre langsiktig økonomisk støtte til istandsetting av nærmere tusen kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge. Historiske kalkmørtler er ett av flere prosjekter som har fått støtte fra Kirkebevaringsfondets første runde med tildelinger.
Rune Langås, leder for Bygghytta i Nidarosdomen, en avdeling i NDR, ser frem til å sette i gang prosjektet:
- Det aller viktigste før man starter for fullt med restaureringen, er å bygge opp kompetansen til de som skal utføre restaureringsarbeidene. Kunnskap om tradisjonshåndverk, metoder og materialbruk er avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare de gamle steinkirkene våre, fastslår Langås.
Skader på murverket
Samarbeidspartnerne har gjennom flere tiår arbeidet med kalk som råmateriale, eksperimentell brenning av kalk, muring, pussing og hvitting med kalk, nedbrytning av kalkmørtler, kalkens kulturhistorie og analyse av kalkmørtler, særlig med mikroskopi.
Per Storemyr, geoarkeolog fra Fabrica kulturminnetjenester, skal lede prosjektet. Han er tydelig på at det er et stort behov for et nasjonalt arkiv over historiske kalkmørtler:
- Mye av restaureringen av norske steinkirker har gjort vondt verre, fordi det ikke har blitt brukt riktige materialer, sier Storemyr. Gjennom nesten hele 1900-tallet ble det brukt sementmørtel istedenfor kalkmørtel, noe som senere har vist seg å forårsake store skader på murverket. Det er derfor helt nødvendig å tilgjengeliggjøre kunnskap om tradisjonelle materialer til håndverksmiljøer og til alle som er eiere av gamle steinkirker.
Sprekker og forvitrer
Også i gjenreiseisingen av Nidarosdomen ble det brukt sementmørtel fra begynnelsen av 1900-tallet. Sementmørtelen er hard og lite fleksibel, noe som har ført til at stein og skulpturer på de nyere delene av Nidarosdomen sprekker og forvitrer.
Det nye prosjektet skal utføres i perioden fra 2025 til 2027 og har en ramme på 3,7 mill. kroner.
