Gamle skred og ras avslører Norges ustabile grunn

- Kan ha stor betydning for fremtidig arealplanlegging

En omfattende studie ledet av forsker Inger-Lise Solberg fra NGU har analysert tusenvis av skredkanter i Trøndelag og på Østlandet. Skredkanter er en skrent som viser løsnekantene for et skred.

Skredkanter og raviner er kartlagt ved hjelp av høyoppløselige terrengmodeller basert på lasermålinger fra fly, kalt LiDAR, og historiske flyfoto fra Kartverket.

Studien ble presentert på Geoteknikkdagen i november 2024, og er publisert gjennom tidsskriftet Natural Hazards og i NGUs egen rapportserie. Publikasjonene presenterer skredenes sammenheng med grunnforhold og landskapets utvikling siden siste istid.

- Vi har nå et unikt datasett som gir oss mulighet til å forstå skred i leirområder bedre enn noensinne. Dette kan ha stor betydning for fremtidig arealplanlegging og sikkerhetstiltak, sier Solberg.

Kart som viser skredkanter etter skred og ras på Romerrike. — Kartlagte skredkanter i marine avsetninger på Romerike. Noen av de største skredgropene ligger helt inntil en stor avsetning med sand og grus, en såkalt israndavsetning som er dannet på slutten av siste istid. Figur fra Solberg mfl. (2024).

Kartlagte skredkanter i marine avsetninger på Romerike. Noen av de største skredgropene ligger helt inntil en stor avsetning med sand og grus, en såkalt israndavsetning som er dannet på slutten av siste istid. Figur fra Solberg mfl. (2024).

Store skred hadde større rekkevidde enn antatt

Faktaboks – Hvor kan vi finne kvikkleire og hva kan utløse kvikkleireskred?

Marin leire er finkornet, gammelt sjøbunnsmateriale som nå ligger på land på grunn av landheving. Hvis saltet i den marine leira blir vasket ut kan kvikkleire dannes.
Kvikkleire finner man i terreng som ligger lavere enn , som er det høyeste havnivået etter siste istid. Marin grense varierer mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå ulike steder i Norge, som kan sees i NGUs løsmassekart.

Vi finner mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet. Men kvikkleire er også vanlig i mange mindre områder i det norske dal- og fjordlandskapet, og i strandsonen.
Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er kjent i deler av Canada og Sverige.
Elveerosjon er en viktig årsak til naturlig utløsning av skred. Elveerosjon innebærer at leire, sand og grus rives løs og forflyttes nedover elven ved vannets påvirkning. Les mer på NVEs nettsider.
Tilførsel av store mengder vann over lang tid kan øke porevannstrykket i kvikkleira, det vil si at leirkornene «presses fra hverandre» og leira mister sin styrke. Dette reduserer stabiliteten og kan gjøre leira mer utsatt for skred.

Forskerne fant at områder med tykke forekomster av marin leire og kvikkleire hadde flest groper og andre spor etter leirskred. For eksempel hadde områdene Tiller og Klæbu i Trondheim flere enn åtte skredgroper per kvadratkilometer.

En overraskende oppdagelse var at mange store skred hadde lengre rekkevidde bakover enn tidligere antatt. Tradisjonelt har man brukt en tommelfingerregel om at et skred vil forplante seg bakover fra skråningsfoten, som er nederst i skråningen, i en avstand på maksimalt 15 ganger den totale høydeforskjellen.

- For skredgroper større enn 50 000 kvadratmeter, ser vi at forholdet mellom lengde og høyde i mange tilfeller overstiger 15. Årsakene til dette kan være flere, for eksempel at det er stor variasjon i hvor godt skredgropene er bevart. Flere mulige årsaker pekes på i publikasjonene, forklarer Solberg.

Figur som viser lengde-høyde forholde mellom skredgroper. — Til venstre et skjematisk profil som viser hvordan lengde-over-høyde-forholdet til skredgroper beregnes (L/H). Skråningsfoten er ved H1 på figuren. Til høyre et eksempel på en skredgrop med tegning av linjen for skredgropens lengde. Figurer fra Penna & Solberg (2022).

Til venstre et skjematisk profil som viser hvordan lengde-over-høyde-forholdet til skredgroper beregnes (L/H). Skråningsfoten er ved H1 på figuren. Til høyre et eksempel på en skredgrop med tegning av linjen for skredgropens lengde. Figurer fra Penna & Solberg (2022).

- Kan spille en viktig rolle i utløsingen av et skred

Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom skredforekomster og grunnforhold. Ved Sjetnemarka i Trondheim finnes en enorm skredgrop på cirka en kvadratkilometer, med opptil 40 meter høye bakkanter.

Leira her er lagdelt med sand og grus som gir spesielt gode forhold for kvikkleiredannelse. Den spesielle lagdelingen er knyttet til en israndavsetning - en opphopning av løsmasser der innlandsisen har stått stille i en periode mot slutten av istiden.

- Denne typen detaljert kunnskap om lokale grunnforhold er avgjørende for å forstå skredfaren. Vi ser at faktorer som elveerosjon og økt porevannstrykk i løsmassene ofte spiller en viktig rolle i utløsningen av skred, sier Solberg.

Nytt kart over skredkantene

Kart som viser skredkanter og raviner etter skred og ras langs Nidelva i Trondheim. — Terreng- og løsmassekart som viser skredkanter og raviner langs deler av Nidelva i Trondheim. Bakkanten til skredgroper er tegnet inn. Stiplede linjer indikerer at gropa kan være dannet av flere hendelser. Figur modifisert fra Solberg (2024).

Terreng- og løsmassekart som viser skredkanter og raviner langs deler av Nidelva i Trondheim. Bakkanten til skredgroper er tegnet inn. Stiplede linjer indikerer at gropa kan være dannet av flere hendelser. Figur modifisert fra Solberg (2024).

De kartlagte skredkantene og ravinene finnes nå som et eget temakart for landformer i NGUs kart for løsmasser. Temakartet vil gi forskere, planleggere og andre interesserte tilgang til verdifull informasjon om Norges skredhistorie.

I tillegg kan datasettet gi en dypere forståelse av landskapsutvikling i ulike terrengtyper, og åpner for statistiske analyser og videreutvikling av metoder for aktsomhet- og farevurderinger.

- Med klimaendringer og økende utbyggingspress er det viktigere enn noensinne å forstå risikoen knyttet til kvikkleire og andre ustabile grunnforhold. Vår kartlegging og forskning gir et solid grunnlag for å møte disse utfordringene på en kunnskapsbasert måte, avslutter Solberg.

NGU ønsker å fortsette med denne kartleggingen i nye områder i årene fremover, noe som også vil være i overenstemmelse med anbefalingene om mer kartlegging, gitt av Gjerdrumutvalgets NOU.