23. juni 2016

Fylket støtter mineralkartlegging


Fylkesgeolog Ola Torstensen (t.v.) og forsker Håvard Gautneb viser fram grafitt fra Bø i Vesterålen. NGU har undersøkt tre områder i Vesterålen i sommer.
BØ i Vesterålen: Nordland fylkeskommune har bevilget en halv million kroner til grafittundersøkelser i Vesterålen. I sommer har NGU-forskere trålet utvalgte områder i Bø på jakt etter det verdifulle mineralet.
En gravemaskin har røsket opp grøfter for NGU-forskere.
De må finne fast fjell og sette strøm på grafitten før de
kan beregne utbredelsen. Foto Jan Steinar Rønning

- Her har vi feit og fin grafitt, sier forsker Håvard Gautneb og fylkesgeolog Ola Torstensen dypt inne på en skogsveg ved Møkland i Bø. De slår løs et håndstykke av skiferbergarten, som akkurat her inneholder hele 26 prosent av mineralet grafitt.

I dette området har lokale entreprenører røsket opp grøfter for Norges geologiske undersøkelse (NGU). Kabler er rullet ut, og håndholdt, strømførende geofysisk utstyr bidrar til at forskerne kan avgrense forekomsten både på overflaten og nedover i dypet.

Mineralnæringen

-  Da staten kuttet bevilgningene til programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) i fjor, valgte vi å ta en liten del av kostnadene og bevilget 500 000 kroner, sier fylkesgeolog Ola Torstensen.

- Politikerne i Nordland er svært opptatt av mineralnæringen, og har alltid hatt fokus på arbeidsplasser og distriktsutbygging. Samtidig har vi hatt et godt samarbeid med NGU  i mange år. Vi måtte få gjennomført en nærmere undersøkelse av mulige grafittforekomster i Vesterålen. For oss er intensjonen å etablere nye arbeidsplasser på lengre sikt, sier han.

Størrelse og innhold

Utstyret som forskerne bruker blir jordet i grafittkroppen og
i en innsjø i nærheten. Ved å kartlegge hvordan strømmen
brer seg ut fra grafitten, kan forskerne kartlegge kroppens
størrelse og form.

- NGU har gjennom en femårsperiode utført omfattende magnetiske, radiometriske og elektromagnetiske målinger fra helikopter i Nord-Norge, sier prosjektleder og lagleder Jan Steinar Rønning. - Målingene resulterte i at områdene som indikerte interessante grafittmineraliseringer ble utvidet, blant annet i Bø kommune på Langøya i Vesterålen.

Rundt første verdenskrig var det drift flere steder i dette distriktet, og på Jennestad ved Sortland var det drift på 1950-tallet.

Forsker og grafittekspert Håvard Gautneb sier at de detaljerte undersøkelsene som gjennomføres i sommer, gir en bedre mulighet til å se på grafittforekomstens størrelse, form og innhold. - Det er data som er nødvendige for å kunne avgjøre hvilke forekomster som bør undersøkes med kjerneboring. Slike boringer blir eventuelt gjort av prospekteringsselskap, basert på blant annet våre data, sier Gautneb.

Åpen informasjon

Akkurat her, ved Møkland, ser grafittkroppene ut til å være oppstykket og kanskje for små til en framtidig drift. Men drift på malmer er svært konjunkturavhengig, grafitt er i tillegg et industrimineral som er kostbart å framstille.

- Vi skal sammenstille all informasjon om grafittundersøkelsene vi gjør i Vesterålen i en rapport som selvsagt er åpen og tilgjengelig for alle, både beslutningstakere og prospekteringsselskaper, sier Gautneb, som er glad for fylkeskommunens engasjement i undersøkelsene.

Støtte fra Troms

Nordland fylkeskommune bidrar også økonomisk i kartleggingen av byggeråstoff, i tillegg til  undersøkelser av mineralet apatitt, og arbeidet med ei ny geologisk bok, Nordland blir til.

Senere i sommer skal NGU-forskere arbeide med grafitt på Senja i Troms. Her er det fylkespolitikerne i Troms som har gitt økonomisk støtte til NGUs arbeid med nærmere en halv million kroner.

Her er det satt strøm på grafitten. Janja Knezevic og Harald Elvebakk bruker geofysisk utstyr til å kartlegge størrelsen på grafittkroppene. De måler med 30 meters avstand og går profiler med 100-120 meters mellomrom gjennom terrenget. I ettertid kan de beregne både lengde, bredde og dybde på grafittkroppen.
Grafitt
  • Grafitt er et strategisk mineral som verden forventer stor etterspørsel etter i framtida. Kvaliteten på de kjente norske forekomstene holder verdensklasse. Den leder strøm, tåler høy temperatur og høy grad av kjemisk påvirkning.
  • Grafitt blir blant annet brukt i støpeformer og i batterier i elbiler, som belegg i bremsetromler, som smøremiddel - og i blyanter. Skaland Graphite AS på Senja i Troms, er den eneste norske produsenten av grafitt i dag, med en produksjon på 9000 tonn i 2015.