18. mars 2010

Frykter smelting av permafrost

Permafrosten ligger langt lavere i norske fjell enn man hittil har trodd. Det store spørsmålet er om smelting av isen kan gjøre fjellpartier mer ustabile.
Forsker Lars Harald Blikra ved NGU borer et hull for temperaturlogging. Forskere frykter issmelting i fjellet.
Når isen smelter øker trykket i porer og sprekker, og de store fjellpartiene kan bli mer ustabile.

- Teorien er at permafrosten låser fjellpartiene som i en skrustikke. Problemer kan spesielt oppstå dersom klimaet blir varmere. Når isen smelter øker trykket i porer og sprekker, og de store fjellpartiene kan bli mer ustabile og i verste fall gli ut, sier forsker Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, er NGUs skredforskere nå med på å undersøke utbredelsen av permafrost i utvalgte fjellområder. Samtidig blir det testet ulike metoder for å påvise bevegelser i antatt ustabile fjell både i Møre og Romsdal og i Troms.

Flere hundre meter lavere
Allerede nå kan forskerne fastslå at permafrosten ligger flere hundre meter lavere enn tidligere antatt: - Ja, resultatene viser overraskende temperaturforhold. Det ser ut til at permafrosten på Børa og Dalsnibba i Møre og Romsdal kan ligge på 1200-1300 meter i dag. På Nordnesfjellet i Troms indikerer temperaturmålingene at dagens permafrost ligger på 600-700 meter over havet, påpeker Lars Harald Blikra.

Flere av de store ustabile fjellpartiene som er kartlagt i Troms, kan derfor ligge i dagens permafrostbelte. - Det er store lokale variasjoner i fjellet, men smelting av permafrost på grunn av varmere klima har ført til stabilitetsproblemer i flere andre land, understreker Blikra.

Det finnes foreløpig lite data om utbredelse av permafrost i Norge, men det blir nå blant annet planlagt å bore to 30 meter dype hull med en rekke temperaturloggere i Nord-Norge. - Dette er nødvendig for at vi kan få tilstrekkelig informasjon om permafrostforholdene både i ulike høyder og i profil fra kysten og inn i landet, sier Blikra.

Utvikler nye metoder
Parallelt med kartleggingen av permafrost, undersøker forskerne om de ustabile fjellpartiene virkelig beveger seg. Frykten ligger i at massive steinblokker eller deler av fjell skal rase ut i fjordene og danne voldsomme flodbølger. Det skjedde blant annet Tafjord i Norddal kommune for 70 år siden. Over 40 mennesker mistet livet langs fjorden.

Nå skal forskerne i samarbeid med studenter teste ut flere metoder for å påvise slike bevegelser. Blant annet skal nye flyfoto sammenstilt med gamle bilder, avsløre eventuelle bevegelser de siste 40-50 årene. I tillegg er det i løpet av 2003 etablert et stort antall nye GPS-punkter for å måle mulige bevegelser i fjellene i Møre og Romsdal og i Troms.

Deler av dette arbeidet ble også presentert på det store nordiske vintermøtet i Uppsala i januar. Forskningen er integrert i aktiviteten ved Geohazard-senteret, eller International Centre for Geohazards, som er et av Norges 13 sentre for fremragende forskning. Virksomheten ledes av Norges geotekniske institutt (NGI) i samarbeid med nettopp NGU, Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsar.

Målene i Geohazard-arbeidet er nettopp å vurdere risiko, og å hindre og redusere skader som følge av skred i løsmasser og berg på grunn av stor nedbørsmengde, oversvømmelse, jordskjelv eller menneskelig aktivitet.

Kontaktperson ved NGU:
Forsker Lars Harald Blikra, tlf.: 73 90 41 15
e-post: lars.blikra@ngu.no

Les mer:
Skrednett
International Centre for Geohazards

Meteorologisk institutt
Geografisk institutt, UiO