Kartlegging og analyser av Lillesandskomplekset i Agder viser at syredannende bergarter er mer utbredt og risikable enn tidligere dokumentert. Det betyr at dagens kartgrunnlag ikke er godt nok for trygg arealplanlegging og miljøbeskyttelse.
Syredannende bergarter er, med sin karakteristiske gulfargede overflate, en stor utfordring i Lillesand kommune. Sprengning i forbindelse med utbygging forårsaker spontan forsuring i bekker, elver og innsjøer med toksiske konsentrasjoner av metaller. Utbredelsen av de syredannende bergartene har tidligere vært usikker, men man har nå avdekket at de tilhører samme geologiske enhet kalt Lillesandskomplekset.
- Lillesandskomplekset er et område som i dag benyttes eller planlegges brukt til boligutbygging, næringsliv og infrastruktur. Syredannende bergarter er svært utbredt innenfor denne geologiske enheten, og disse bergartene kan føre til forsuring av vann, utlekking av metaller og alvorlige økologiske konsekvenser, som fiskedød, forklarer forsker Anne Kathrine Svendby.
Undervurdert risiko i Lillesandkomplekset
Siden våren 2025 har hun, sammen med flere kolleger fra NGU, kartlagt bergarter i Lillesand kommune. Målrettet og detaljert kartlegging av berggrunnen er kombinert med laboratorieanalyser, og viser at bergarter med lavt svovelinnhold kan bidra til rask og alvorlig forsuring, i motsetning til hva man tidligere har antatt.
Årsaken ligger i sekundære svovelmineraler som jarositt, schwertmannitt og elementært svovel som har blitt dannet ved oksidasjon av sulfider i bergmassen. Disse mineralene er svært reaktive og gir en rask pH-senkning når bergmassen sprenges og eksponeres for luft og vann. Dette setter i gang videre reaksjoner som øker oksidasjonen av sulfidene og videre nedbrytning av aluminiumholdige mineraler
- Det mest overraskende er at selv relativt «friske» bergarter med lite svovel, likevel kan gi akutt syredanning. Dette gjør at risikoen ofte har blitt undervurdert i tidligere vurderinger, forklarer Svendby.
Konklusjonen er at berggrunnen i Lillesandskomplekset kan gi omfattende og alvorlig syredanning. Det skyldes mange sulfatførende sprekker og lag med svovelrike mineraler, kombinert med at bergarten mangler mineraler som kan nøytralisere syren – selv om enkeltmålinger kan tyde på lav risiko.
Anbefaler ny berggrunnskartlegging
Berggrunnskartleggingen i Lillesand viser at eksisterende berggrunnskart har unøyaktigheter og feiltolkninger som gjør at de i liten grad er egnede for å lage aktsomhetskart for syredanning med tilfredsstillende kvalitet for bruk i arealplanlegging.
- Vi har derfor anbefalt å gå videre med en ny kartlegging av berggrunnen i kommunen slik at man sikrere kan avgrense områder med potensielt syredannende bergarter fra områder som kan friskmeldes, sier Svendby.
Ny nasjonal veileder
Syredannende bergarter er en kjent problemstilling flere steder i Norge og oppstår naturlig når sulfidholdige bergarter oksiderer i møte med luft og vann. Men det kan også skje i forbindelse med gruvevirksomhet. Den betydelige miljørisikoen det utgjør påvirker utbyggingsprosjekter i berørte områder. Funnene fra samarbeidsprosjektet med Lillesand kommune vil derfor få stor betydning for både regionale og nasjonale retningslinjer.
- Resultatene vil inngå i en ny regional veileder for syredannende gneis, utgitt av Agder fylke. Veilederen skal beskrive hvordan bergarter skal identifiseres, analyseres og klassifiseres med hensyn til syredanningspotensial, sier Svendby.
Dataene fra Lillesand blir også et viktig grunnlag for en ny nasjonal veileder om syredannende bergarter. Veilederen, som Miljødirektoratet nylig har lyst ut, skal omfatte flere typer risikobergarter, blant annet alunskifer.
Stor betydning for Lillesand
Samarbeidsprosjektet mellom NGU og Lillesand kommune har bidratt til en grunnleggende endring i forståelsen av den syredannende gneisen i Lillesand. Bak den nye kunnskapen ligger et omfattende arbeid.
- Gjennom grundig feltarbeid, inkludert bruk av håndholdt XRF, og godt faglig skjønn har NGUs prosjektgruppe utarbeidet den første veldokumenterte «modellen» som forklarer årsaken til den raske og kraftige sure avrenningen som har oppstått i kommunen. NGUs arbeid har samtidig bidratt til en forståelse av hvorfor tidligere valgte metoder ikke har evnet å fange opp det samlede syredannende potensialet i denne typen bergmasser, forteller Bjørn Loland, prosjektleder ved Enhet for miljø og byutvikling i Lillesand kommune.
Prosjektet vil få stor betydning for kommunens arealplanarbeid og miljøsikkerhet.
- Funnene har i betydelig grad redusert usikkerhet knyttet til de faktiske syredannende egenskapene i den lokale bergmassen – og samtidig dokumentert at det eksisterende berggrunnskartet ikke er presist nok til å brukes som kunnskapsgrunnlag alene. Samarbeidsprosjektet har bidratt i betydelig grad inn i kommunens arbeid med nye retningslinjer for undersøkelser og klassifisering. Reduserte usikkerheter vil forhåpentligvis føre til en lavere risiko for fremtidige hendelser med forurenset avrenning fra syredannende gneis i Lillesand kommune, avslutter Bjørn Loland.
Les rapporten Syredannende bergarter i Lillesand – Innledende kartlegging, pH-målinger oggeokjemiske analyser
