30. januar 2008

Forskjellen på berggrunn og løsmasser

Hva er forskjellen på berggrunn og løsmasser?  

Definisjon av berggrunnen er det faste fjellet. Skal man f.eks. lage en tunnel, må man først fjerne det løse jordsmonnet - løsmassene. Deretter kommer man inn til det faste berget der man må bruke boremaskin, og det er dette som kalles berggrunnen. Berggrunnen ble formet for mange hundre millioner år siden.

Det er den kaledonske fjellkjedefoldning som preger store deler av berggrunnen i Norge. Fjellkjedefoldningen skjedde for 450-400 millioner år siden. Store flak av jordskorpa ble presset inn fra vest/nordvest slik at alle bergartene ble foldet og omdannet. Det var samtidig også stor vulkansk aktivitet. Etter dette har det skjedd mindre med berggrunnen bortsett fra slitasje og oppsprekking.

Løsmassene omhandler bare de siste 2-3 millioner år, som er istidenes periode: kvartærtida.  Derfor kalles det også med et fagbegrep for Kvartærgeologi. Typisk kvartære landskapsformer vil være morener som kan finnes i jevne dekker eller danne rygger og hauger, smeltevannsløp, breelvavsetninger av sand og grus med terrasse- eller ryggformer,  eller former som strandlinjer, strandvoller, elveterrasser, skredvifter av løsmateriale ved foten av bratte fjellsider, eller leirterreng med rasgroper, raviner, osv. Mer sjelden er sanddyner i lavlandet eller blokkhav dannet ved frostforvitring i høyfjellene.

Anbefalt lesing: 
Berggrunnskart over Norge (1:1 mill) med beskrivelse, - NGU, 1990
Kvartærgeologisk kart over Norge (1:1mill.), tema jordarter. - NGU, 1990