26. november 2019

Formidler byens geologiske spor


Forsker Gurli Meyer monterer 360-graderskameraet for å dokumentere strandlinja i Trondheim. Det var hit havet nådde etter siste istid. Alle foto: Gudmund Løvø
De kikker på stein i gamle bygninger og ser på strandlinja i marka, undersøker energiproduksjonen i Powerhouse og gransker geologien langs havnefronten. Forskere ved NGU kartlegger Trondheims geologiske arv.

- Vi ønsker å bruke Trondheim sentrum som et utstillingsvindu for hva vi også kan finne i andre deler av Trøndelag. Det er viktig å se og oppleve de geologiske kvalitetene i landskapet vi til daglig beveger oss i, sier prosjektleder og forsker Tine Larsen Angvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Derfor har NGU-forskere satt seg fore å samle og undersøke små og store geologiske attraksjoner langs gater og stier i Trondheim sentrum. De skal utvide en database for geologisk arv og lage et digitalt kart med 360-gradersopplevelse, supplert med bilder, informasjon og fun facts for folk flest.

Istidshistorie

Prosjektet er en liten del av programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag», hvor Trøndelag fylkeskommune og NGU arbeider sammen for å få en bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.

- Vi tar for oss steder folk kjenner til, samtidig som lokalitetene kan ha en særskilt verdi og være av interesse for forskning, forklarer forsker Gurli Meyer mens hun fotograferer strandlinja i Bymarka i Trondheim. Her sto havet etter siste istid, 175 meter over dagens havnivå, etter at isen hadde smeltet og før landet langsomt begynte å heve seg igjen.

- Når den virtuelle presentasjonen er ferdig, kan folk klikke seg inn på strandlinja og følge stien en strekning, enten hjemme i stua, på mobiltelefonen eller ute i terrenget. De kan oppleve geostedene i 360 grader, og lese om havnivåendringer, istider og landheving, sier Meyer.

Fossiler i vegger

Andre steder som blir vist fram er blant annet Nidarosdomen, Tollboden, Klementskirken, Kryptkirken, Gåsaparken, St. Olav domkirke og strandpromenaden mellom Brattøra og Ila.

kalkstein, Kongens gate, skøyteløper, larvikitt
Forsker Morten Smelror studerer fasaden i Telegrafens nybygg fra 1939 i Trondheim sentrum. Kalksteinen inneholder mengder av fossiler. Sokkelen til statuen av skøyteløperen Hjalmar «Hjallis» Andersen, er laget av Norges nasjonalbergart, larvikitt.

- Og vi må ikke glemme steinen i det som ble kalt Telegrafens nybygg i Kongens gate, som i dag rommer et kjøpesenter, sier forsker Morten Smelror. Den nedre del av fasaden er kledd med kalkstein fra Porsgrunn.

- Kalksteinen inneholder mange godt synlige fossiler, som koraller, sjøliljer, bryozoer, stromatoporider og armføtteringer, forteller han. - For 425 millioner år siden var denne kalksteinen en del av et korallrev som lå i varme farvann et stykke sør for ekvator.

Mange fossiler i kalksteinen som kler Telegrafens nybygg fra 1939. Her ser vi både koraller og sjøliljer.
Mange fossiler i kalksteinen som kler Telegrafens nybygg fra 1939. Her ser vi både koraller og sjøliljer.

Om lag 130 millioner år etter at kalksteinsrevet var dannet, ble det herdet av varmen fra en vulkansk aktivitet, som vi i dag finner rester av i Oslofeltet. Herdingen gjorde at kalken ble fast nok til å kunne brukes som fasadestein.

Moderne arv

En mer moderne form for geologisk arv er Powerhouse på byens havn. Verdens nordligste «plusshus» fanger opp solenergi ved bruk av digre sørvendte solcellepanel. Kontorbygget på 18 200 m2 produserer mer enn dobbelt så mye strøm som det selv bruker. I et normalår kan Powerhouse produsere et energioverskudd tilsvarende 30 eneboliger.

- Det er mye å ta fatt i. Etter planen skal vi bevege oss ut av Trondheim også. Vi arbeider med å lage et konsept for Bergstaden Røros, og kanskje også langs lakseelva Orkla, sier prosjektleder Tine Larsen Angvik.

Powerhouse på Trondheim havn er et eksempel på moderne geologisk arv, hvor digre solcellepanel genererer store mengder energi.
Powerhouse på Trondheim havn er et eksempel på moderne geologisk arv, hvor digre solcellepanel genererer store mengder energi.
Kart over Trondhem sentrum
Her er en del av stedene i Trondheim sentrum, som blir ekstra undersøkt av forskerne.