16. november 2022

- Flott å se at NGUs kart og data brukes i fremtidens energikilder

En stor borrerig med to personer rundt borrer energibrønn på Nardo.
Her borres det etter energibrønn på Nardo i vanskelige forhold. Foto: Asplan Viak. 
Forskere, konsulenter og forvaltning var samlet på Norges geologiske undersøkelses (NGU) lokaler 8. november, for å utveksle erfaringer om energi fra grunnen, grunnvann og geoteknikk. - Det var flott og inspirerende å se at våre kart og data brukes til å utvikle og utnytte fremtidens energikilder og i det grønne skiftet, sier NGUs avdelingsdirektør for jordoverflate og havbunn, Kjersti Løvseth Ruud.

Høstmøtet var arrangert av IAH-Norge (norsk avdeling i International Association of Hydrogeologists). Det samlet nærmere 60 deltakere fra konsulentselskaper, etater, forskere og studenter fra universitet. 

Møtet ble avsluttet med feltbefaring 9.november. Her fikk deltagerne se konkrete eksempler på forundersøkelser for bruk av grunnvarme, i forbindelse med større utbyggingsprosjekter i Trondheim.

Trekker fram flere av NGUs kart

NGU-forsker Atle Dagestad noterer flittig under et av foredragene, mens det er nesten full sal i NGUs auditorium rundt han.

NGU-forsker Atle Dagestad noterer flittig under et av foredragene. Dagestad var møteleder under høstmøtet. Foto: Rune Eian, NGU.  

- Det var veldig stas å få være vertskap for årsmøtet til en organisasjon og en bransje som er så sentral i mulighetsrommet knyttet til det grønne skiftet og nye energikilder. Her ble det presentert et vell av ulike alternativer for lokal energiproduksjon. Det er veldig gledelig at mange av NGUs kart og datasett er viktige i den sammenhengen, forteller Ruud.  

Noen av kartene og løsningene som ble trukket frem som viktige under presentasjonene var:

Energibrønner i leire og sesonglager

Illustrasjon av hvordan Nyhavna får energi fra fjernvarmenett utenfra.

Slik ser planene for Nyhavna ut foreløpig. Foto: Asplan Viak.

I løpet av høstmøtet ble det også tid for fagsekskursjon i Trondheim.

Her fikk deltakerne se:

  • Testing av isolasjonsløsninger for energibrønner i mektige avsetninger i leire på Nardo
  • Hvordan et borehullsbasert høytemperatur sesonglager kan gjøre utbyggingen av en ny bydel på Nyhavna på Lade klimanøytral

 - Det var veldig lovende tester som viser at grunnvarmelager i berggrunnen har et betydelig energipotensial på Nyhavna. Her vil det kunne lagres overskuddsvarme fra fjernvarmenettet i den varme årstiden, som kan benyttes til oppvarming av bygningsmassen i den kalde årstiden. Med mer testing, kunnskap og teknologiutvikling forventes det også at det vil bli lønnsomt å ta ut grunnvarme fra områder med mektige leiravsetninger som på Nardo. Dette er viktig nybrottsarbeid som vil ha stor overføringsverdi til urbane områder i Trøndelag og på Østlandet med liknende geologiske og geotekniske forhold, forklarer NGU-forsker Atle Dagestad.

 - Det som er viktig hvis vi skal bruke mer grunnvarme i Norge er kunnskap om de geologiske forholdene, slik at sikkerheten blir ivaretatt. Dette kan blant annet gjøres ved å bruke NGUs kart, og at informasjon fra utførte geotekniske grunnboringer og brønnetaleringer blir innrapportert til NADAG og GRANADA, legger han til.

Kjerneprøver og lokallaget energi

NGUs nasjonale borkjerne- og prøvesenter på Løkken, er et arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner som er tatt over hele landet.

- Under møtet ble det uttrykt interesse for å undersøke varmeledningsegenskapene til bergartsprøver vi har lagret på Løkken, som er veldig flott. Dette kan gi viktig informasjon i planleggingen av framtidens grunnvarmeanlegg, opplyser NGUs avdelingsdirektør Kjersti Løvseth Ruud.

- Som næringsminister Jan Christian Vestre sier, så har geologien historisk gitt oss energi i form av olje. Men geologien vil også vise vei til framtidens energikilder. At man i større grad kan ta i bruk lokale energikilder vil gjøre oss mindre sårbare hvis det skulle skje noe med større anlegg lengre borte, avslutter hun.